Hopp til hovedinnhold
  • 1/1

Tynset bygdemuseum har mange bygninger fra Nord-Østerdalen i en koselig og stemningsfull park nær Tynset sentrum.

Bygdemuseet gir en omfangsrik innsikt i den tradisjonelle byggeskikken i Nord-Østerdalen, frem til 1930-åra. I Tynset-tunet finner vi blant annet ei østerdalsstue, kaffekvernbygning og barfrøloft. Klæbua fra Tylldalen er det eldste huset, fra omkring 1690.

Museumsparken er bygd opp som en folkepark; et samlingssted for bygdefolket. Gjennom sommeren har bygdemuseet flere arrangementer og det gis omvisning i parken. Både skoler, barnehager, familier og turister har glede av å besøke og slappe av i museets stemningsfulle omgivelser.

Blant husa kan nevnes:
Lonåssstua, østerdalsstue fra 1760
Bu med kulehull fra general Armfeldts felttog 1718.
Stabbur fra Ramsmoen 1740
Fedraheimstua der Arne Garborg, Ivar Mortensson Egnund og Rasmus Steinsvik holdt til 1887-1890
Nord-Østerdalsseter fra 1707
Okkupasjonsstua
Tynsetgard

Fedraheimstua i Museumsparken i Tynset.

Byggeskikk og industrihistorie i Nord-Østerdalen

Bruksbygninger og selskapslokaler - formet av fjell, vær og klima.

Hovedtunet i Museumsparken skal representere byggeskikk fra typiske gårdstun fra Nord-Østerdalen. Tradisjonelt har landbruket blitt fremhevet i historiefortellingen om regionen. Men hvor kommer industrihistorien inn? Hør mer om det i audioguiden under.




Lonåsstua

Lonåsstua ble innkjøpt allerede i stiftelsesåret 1923, men ble stående på gården den kom fra helt til tomt var avklart.  Stua er en klassisk Østerdalsstue med Akershusisk plan. 

Østerdalsstuene har røtter tilbake til tidlig 1600-tall og ble bygd etter omtrent samme lest i 300 år. Et viktig kjennetegn ved Østerdalsstuene er at stuerommet har synlig mønsås og sperrer, ikke flatt tak.  Hovedrommet har fast plassering av innredning, med åpen peis midt  imot når du kommer inn døra, og med spisebord og benker i motsatt hjørne. Bak peisen er det delt av et smalt lite rom med et par senger,  en «klåvvå». Her er det flatt tak og trapp opp til et loft.

  • Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere.
    Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere. Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere. Tynset museums og historielag / Johaug, Erland
  • Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere.
    Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere. Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere. Tynset museums og historielag / Johaug, Erland
  • Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere.
    Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere. Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere. Tynset museums og historielag / Johaug, Erland
  • Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere.
    Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere. Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere. Tynset museums og historielag / Johaug, Erland
  • Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere.
    Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere. Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere. Tynset museums og historielag / Johaug, Erland
  • Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere.
    Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere. Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere. Tynset museums og historielag / Johaug, Erland
  • Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere.
    Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere. Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere. Tynset museums og historielag / Johaug, Erland
  • Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere.
    Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere. Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere. Tynset museums og historielag / Johaug, Erland
  • Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere.
    Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere. Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere. Tynset museums og historielag / Johaug, Erland
  • Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere.
    Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere. Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere. Tynset museums og historielag / Hvamstad, Per

Motrøbygningen

Hovedbygningen på tunet, Motrøbygningen, ble bygget i 1910 rundt en eldre østerdalsstue. Tunet består ellers av et klæloft til oppbevaring av klær og til overnatting, stabbur som ble brukt til oppbevaring av mat, stall med to etasjer hvor andre etasjen var brukt til høyloft, kornlåve, fjøs med grue og pipe hvor man kokte halmhakk, hestemøkk og vann, samt en utedo. Opprinnelig hadde også Lonåsstua et barfrøloft som nå er fristilt fra stua.

  • "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker.
    "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker. "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker. Tynset museums og historielag / Johaug, Erland
  • "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker.
    "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker. "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker. Tynset museums og historielag / Johaug, Erland
  • "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker.
    "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker. "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker. Tynset museums og historielag / Johaug, Erland
  • "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker.
    "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker. "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker. Tynset museums og historielag / Johaug, Erland
  • "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker.
    "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker. "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker. Tynset museums og historielag / Johaug, Erland
  • "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker.
    "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker. "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker. Tynset museums og historielag / Johaug, Erland
  • "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker.
    "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker. "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker. Tynset museums og historielag / Johaug, Erland
  • "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker.
    "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker. "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker. Tynset museums og historielag / Johaug, Erland
  • "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker.
    "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker. "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker. Tynset museums og historielag / Johaug, Erland
  • "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker.
    "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker. "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker. Tynset museums og historielag / Johaug, Erland
  • "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker.
    "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker. "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker. Tynset museums og historielag / Johaug, Erland
  • "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker.
    "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker. "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker. Tynset museums og historielag / Johaug, Erland
  • "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker.
    "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker. "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker. Tynset museums og historielag / Johaug, Erland
  • "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker.
    "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker. "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker. Tynset museums og historielag / Johaug, Erland

Barfrøloft

Barfrøloft fra Gammelutstumoen, datert ca 1780. Dette ble på museet plassert foran Lonåsstua. Alle museer i Østerdalen skulle ha ei barfrøstue, som altså består av ei østerdalsstue og et barfrøloft. De to husa høvde ikke sammen og barfrøløftet ble derfor plassert som loft til tilfeldig lagringb (1993), slik disse lofta ble etterhvert som de gikk ut av bruk.

  • Barfrøloft fra Gammelutstumoen, datert ca. 1780, dette ble på museet plassert foran Lonåsstua. Alle museer i Østerdalen skulle ha ei barfrøstue, som altså består av ei østerdalsstue og et barfrøloft. De to husa høvde ikke sammen, barfrøloftet ble derfor (1993) plassert som loft, til tilfeldig lagring, slik disse lofta ble etterhvert som de gikk ut av bruk.
    Barfrøloft fra Gammelutstumoen, datert ca. 1780, dette ble på museet plassert foran Lonåsstua. Alle museer i Østerdalen skulle ha ei barfrøstue, som altså består av ei østerdalsstue og et barfrøloft. De to husa høvde ikke sammen, barfrøloftet ble derfor (1993) plassert som loft, til tilfeldig lagring, slik disse lofta ble etterhvert som de gikk ut av bruk. Tynset museums og historielag / Johaug, Erland
  • Barfrøloft fra Gammelutstumoen, datert ca. 1780, dette ble på museet plassert foran Lonåsstua. Alle museer i Østerdalen skulle ha ei barfrøstue, som altså består av ei østerdalsstue og et barfrøloft. De to husa høvde ikke sammen, barfrøloftet ble derfor (1993) plassert som loft, til tilfeldig lagring, slik disse lofta ble etterhvert som de gikk ut av bruk.
    Barfrøloft fra Gammelutstumoen, datert ca. 1780, dette ble på museet plassert foran Lonåsstua. Alle museer i Østerdalen skulle ha ei barfrøstue, som altså består av ei østerdalsstue og et barfrøloft. De to husa høvde ikke sammen, barfrøloftet ble derfor (1993) plassert som loft, til tilfeldig lagring, slik disse lofta ble etterhvert som de gikk ut av bruk. Tynset museums og historielag
  • Barfrøloft fra Gammelutstumoen, datert ca. 1780, dette ble på museet plassert foran Lonåsstua. Alle museer i Østerdalen skulle ha ei barfrøstue, som altså består av ei østerdalsstue og et barfrøloft. De to husa høvde ikke sammen, barfrøloftet ble derfor (1993) plassert som loft, til tilfeldig lagring, slik disse lofta ble etterhvert som de gikk ut av bruk.
    Barfrøloft fra Gammelutstumoen, datert ca. 1780, dette ble på museet plassert foran Lonåsstua. Alle museer i Østerdalen skulle ha ei barfrøstue, som altså består av ei østerdalsstue og et barfrøloft. De to husa høvde ikke sammen, barfrøloftet ble derfor (1993) plassert som loft, til tilfeldig lagring, slik disse lofta ble etterhvert som de gikk ut av bruk. Tynset museums og historielag
  • Barfrøloft fra Gammelutstumoen, datert ca. 1780, dette ble på museet plassert foran Lonåsstua. Alle museer i Østerdalen skulle ha ei barfrøstue, som altså består av ei østerdalsstue og et barfrøloft. De to husa høvde ikke sammen, barfrøloftet ble derfor (1993) plassert som loft, til tilfeldig lagring, slik disse lofta ble etterhvert som de gikk ut av bruk.
    Barfrøloft fra Gammelutstumoen, datert ca. 1780, dette ble på museet plassert foran Lonåsstua. Alle museer i Østerdalen skulle ha ei barfrøstue, som altså består av ei østerdalsstue og et barfrøloft. De to husa høvde ikke sammen, barfrøloftet ble derfor (1993) plassert som loft, til tilfeldig lagring, slik disse lofta ble etterhvert som de gikk ut av bruk. Tynset museums og historielag
  • Barfrøloft fra Gammelutstumoen, datert ca. 1780, dette ble på museet plassert foran Lonåsstua. Alle museer i Østerdalen skulle ha ei barfrøstue, som altså består av ei østerdalsstue og et barfrøloft. De to husa høvde ikke sammen, barfrøloftet ble derfor (1993) plassert som loft, til tilfeldig lagring, slik disse lofta ble etterhvert som de gikk ut av bruk.
    Barfrøloft fra Gammelutstumoen, datert ca. 1780, dette ble på museet plassert foran Lonåsstua. Alle museer i Østerdalen skulle ha ei barfrøstue, som altså består av ei østerdalsstue og et barfrøloft. De to husa høvde ikke sammen, barfrøloftet ble derfor (1993) plassert som loft, til tilfeldig lagring, slik disse lofta ble etterhvert som de gikk ut av bruk. Tynset museums og historielag

Her finner du Tynset Bygdemuseum

  • Tynset bygdemuseum

    Vis vei

    Tynset bygdemuseum har mange bygninger fra Nord-Østerdalen i en koselig og stemningsfull park nær Tynset sentrum.