Hopp til hovedinnhold

Bygningene i Museumsparken

  • Kart over museumsparken tynset
    1/29
  • "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker.
    2/29
    1 "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker. Erland Johaug
  • Lonåsstua Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere.
    3/29
    2 Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere. Erland Johaug
  • Eldhus med koppbu. Fra Nyutstumoen - fra 1850-åra
    4/29
    3 Eldhus med koppbu. Fra Nyutstumoen - fra 1850-åra Erland Johaug
  • Barfrøloft. Fra Gammelutstumoen, datert ca. 1780.
    5/29
    4 Barfrøloft. Fra Gammelutstumoen, datert ca. 1780. Erland Johaug
  • Ramsmoburet. Stabbur fra Ramsmoen, mulig byggeår 1740. Matklokka flyttet fra Ramsmoen 1993. Buret er muligens satt opp av skoginspektør N.H. Ramm opprinnelig som kornmagasin.
    6/29
    5 Ramsmoburet. Stabbur fra Ramsmoen, mulig byggeår 1740. Matklokka flyttet fra Ramsmoen 1993. Buret er muligens satt opp av skoginspektør N.H. Ramm opprinnelig som kornmasgasin. Erland Johaug
  • Klæbu, klæloft. Øverby, Tylldalen, 1690. I følge tradisjon, merker etter etter kulehull fra trefninger med svenskene i 1718, da svenskfinske karolinere trakk seg gjennom Tylldalen
    7/29
    6 Klæbu, klæloft. Øverby, Tylldalen, 1690. I følge tradisjon, merker etter etter kulehull fra trefninger med svenskene i 1718, da svenskfinske karolinere trakk seg gjennom Tylldalen Erland Johaug
  • Stall fra Løkken på Kvikneskogen., opprinnelig fra Stubsjøen fra 1750-åra. 1739 innskåret - overbygget er yngre. Stall var sammen med loft og stabbur det huset som tidlig fikk to etasjer, med løe. Hesten skulle ha det beste høyet.
    8/29
    7 Stall fra Løkken på Kvikneskogen., opprinnelig fra Stubsjøen fra 1750-åra. 1739 innkåret - overbygget er yngre. Stall var sammen med loft og stabbur det huset som tidlig fikk to etasjer, med løe. Hesten skulle ha det beste høyet. Erland Johaug
  • Kornlåve fra Godtland Tynset fra 1709
    9/29
    8 Kornlåve fra Godtland, Tynset fra 1709 Erland Johaug
  • Fjøs fra Steen, datert 1760, grua (peisen) er ikke rekonstruert, hull i veggen var inntak av vann. På taket er det villskifer som ikke er særlig vanlig i Østerdalen.
    10/29
    9 Fjøs fra Stten, datert 1760, grua (peisen) er ikke rekonstruert, hull i veggen var inntak av vann. På taket er det villskifer som ikke er særlig vanlig i Østerdalen. Erland Johaug
  • Do, fra Strømsåsen, bureisningsbruk fra 1930-åra.
    11/29
    10 Do, fra Strømsåsen, bureisningsbruk fra 1930-åra. Erland Johaug
  • 12/29
    Utedo fra Strømsåsen Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/021058702982
  • Maskinhus- Nybygd med materialer fra stallen på Ramsmoen. Rommer et treskeverk, modell Edv. Bjørnerud fra treskelaget i Brydalen.
    13/29
    11 Maskinhus- Nybygd med materialer fra stallen på Ramsmoen. Rommer et treskeverk, modlle Edv. Bjørnerud fra treskelaget i Brydalen. Erland Johaug
  • Skåle og eldhus. Rommer kobberslagerverkstedet etter E. Engesrønning (1909-1990), som var kobber- og blikkenslager på Tynset.
    14/29
    12 Skåle og eldhus. Rommer kobberslagerverkstedet etter E. Engesrønning (1909-1990), som var kobber- og blikkenslager på Tynset. Erland Johaug
  • Materiallager, bygd med gamle materialer fra Stallen på Ramsmoen.
    15/29
    13 Materiallager, bygd med gamle materialer fra Stallen på Ramsmoen. Erland Johaug
  • Restaurant. Bygd i 1937, oppgradert 2021. Det var behov for et serverings- og møtelokale og bygget ble tømret på dugnad. Parken var et vandringsmål, særlig fra stasjonssida. Driften ble leid ut.
    16/29
    14 Restaurant. Bygd i 1937, oppgradert 2021. Det var behov for et serverings- og møtelokale og bygget ble tømret på dugnad. Parken var et vandringsmål, særlig fra stasjonssida. Driften ble leid ut.
  • Bastue. Kornbastue fra Godtland på Tynset, fra ca. 1750.
    17/29
    15 Bastue. Kornbastue fra Godtland på Tynset, fra ca. 1750. Erland Johaug
  • Smie, fra Storstu Åen, ca. 1750. Sto nede ved Glåma, mye brukt under kjøringa på isen.
    18/29
    16 Smie, fra Storstu Åen, ca. 1750. Sto nede ved Glåma, mye bruket under kjøringa på isen. Erland Johaug
  • Kvernhus, fra Ålborg på Fåset
    19/29
    17 Kvernhus, fra Ålborg på Fåset Erland Johaug
  • Kvernhus, fra Bangen, Storeng, Støen og Godtland. Bare overdelen er bevart.
    20/29
    18 Kvernhus, fra Bangen, Storeng, Støen og Godtland. Bare overdelen er bevart. Erland Johaug
  • Brannsprøytehus, opprinnelig fra Neby, I 1862 innkjøpes kommunens første brannsprøyte. Dette ble plassert i nærheten av kirka. Seinere ble flere slike brannsprøyter innkjøpt.
    21/29
    19 Brannsprøytehus, opprinnelig fra Neby, I 1862 innkjøpes kommunens første brannsprøyte. Dette ble plassert i nærheten av kirka. Seinere ble flere slike brannsprøyter innkjøpt. Erland Johaug
  • Musikkpaviljong.Parken skulle være en folkepark, et samlingssted for bygdafolket. Derfor måtte det finnes en arena for musikk og opptreden. Ble bygd etter tegninger av Embret Godtland.
    22/29
    20 Musikkpaviljong.Parken skulle være en folkepark, et samlingssted for bygdafolket. Derfor måtte det finnes en arena for musikk og opptreden. Ble bygd etter tegninger av Embret Godtland. Erland Johaug
  • Aumahuset, fra Auma. Representerer den moderne tida. Kjernen er av tømmer og brukt på nytt da bolighuset skulle bygges. Datert 1900-1910. Huset har opprinnelig vært lengre, for det gjaldt å ha mange bein å stå på. Her var butikk og i tilnytning til den, var det brusfabrikk. Denne hadde navnet Geysir Auma. På loftet bodde det både en skomaker og en skredder.
    23/29
    21 Aumahuset, fra Auma. Representerer den moderne tida. Kjernen er av tømmer og brukt på nytt da bolighuset skulle bygges. Datert 1900-1910. Huset har opprinnelig vært lengre, for det gjaldt å ha mange bein å stå på. Her var butikk og i tilnytning til den, var det brusfabrikk. Denne hadde navnet Geysir Auma. På loftet bodde det både en skomaker og en skredder. Erland Johaug
  • Klengstua - Okkupasjonsstua. Klengstua betyr; "et bygg der de varmet opp kongler for å få frø". Oppført i 1920 av gammelt hustømmer fra Fåset. Brukes nå som utstillingslokale knyttet til siste krig.
    24/29
    22 Klengstua - Okkupasjonsstua. Klengstua betyr; "et bygg der de varmet opp kongler for å få frø". Oppført i 1920 av gammelt hustømmer fra Fåset. Brukes nå som utstillingslokale knyttet til siste krig. Erland Johaug
  • Var opprinnelig tenkt å huse bilder og gjenstander knyttet til pelsdyrnæringa, som har betydd mye for inntekten på små garder i Nord-Østerdalen. I dag er det snekkerverksted.
    25/29
    23 Var opprinnelig tenkt å huse bilder og gjenstander knyttet til pelsdyrnæringa, som har betydd mye for inntekten på små garder i Nord-Østerdalen. I dag er det snekkerverksted.
  • Fedraheimsstua. Opprinnelig fra 1700-tallet, ombygd flere ganger. Brukt som redaksjonslokale for bladet Fedraheimen, stiftet av Arne Garborg i 1877.
    26/29
    24 Fedraheimsstua. Opprinnelig fra 1700-tallet, ombygd flere ganger. Brukt som redaksjonslokale for bladet Fedraheimen, stiftet av Arne garborg i 1877.
  • Geitfjøs fra Garvikåsen, Alvdal. Brukt som stall og overnatting under malmstransport fra Rødalen.
    27/29
    25 Geitfjøs fra Garvikåsen, Alvdal. Brukt som stall og overnatting under malmstransport fra Rødalen. Erland Johaug
  • Løe, fra Telneset, 1750
    28/29
    26 Løe, fra Telneset, 1750 Erland Johaug
  • Seterstua kommer fra Aumlia og tilhørte gården Buhaugen. Stua er datert 1707 og har seterstue, skjæle, bu og løe under samme tak. I bua ble maten lagret. Den skulle vare hele vinteren og måtte beskyttes godt, derfor er det skåret inn et kors over døra.
    29/29
    27 Seterstua kommer fra Aumlia og tilhørte gården Buhaugen. Stua er datert 1707 og har seterstue, skjæle, bu og løe under samme tak. I bua ble maten lagret. Den skulle vare hele vinteren og måtte beskyttes godt, derfor er det skåret inn et kors over døra. Erland Johaug