Hopp til hovedinnhold

Bygningene i Museumsparken

  • Kart over Museumsparken
    1/28
  • 1. Motrøbygningen. Kaffekvernbygning, fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue i tømmer. Påbygg til tre rom, med loft over midtpartiet med møne på tvers av husets lengderetning. Derav navnet. Panelt både utvendig og innvendig.
    2/28
    1 Motrøbygningen. Kaffekvernbygning, fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue i tømmer. Påbygg til tre rom, med loft over midtpartiet med møne på tvers av husets lengderetning. Derav navnet. Panelt både utvendig og innvendig. perlestaff og malt med lys oker. Erland Johaug
  • Lonåsstua Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere.
    3/28
    2 Lonåsstua. Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere. Erland Johaug
  • Eldhus med koppbu. Fra Nyutstumoen - fra 1850-åra
    4/28
    3 Eldhus med koppbu. Fra Nyutstumoen - fra 1850-åra Erland Johaug
  • Barfrøloft. Fra Gammelutstumoen, datert ca. 1780.
    5/28
    4 Barfrø Fra Gammelutstumoen, datert ca. 1780. Barfrø er et tilbygg i to etasjer foran stuedøra på ei østerdalsstue. Første etasje var vindfang, andre etasje et uoppvarmet rom. Ordet barfrø skal ha sin opprinnelse i det gammeltyske ordet Berchvrit, en betegnelse på et tømret festningstårn. Erland Johaug
  • Ramsmoburet. Stabbur fra Ramsmoen, mulig byggeår 1740. Matklokka flyttet fra Ramsmoen 1993. Buret er muligens satt opp av skoginspektør N.H. Ramm opprinnelig som kornmagasin.
    6/28
    5 Ramsmoburet. Stabbur fra Ramsmoen, mulig byggeår 1740. Buret er muligens satt opp av skoginspektør N.H. Ramm, og ble opprinnelig brukt som kornmagasin. Erland Johaug
  • Klæbu, klæloft. Øverby, Tylldalen, 1690. I følge tradisjon, merker etter etter kulehull fra trefninger med svenskene i 1718, da svenskfinske karolinere trakk seg gjennom Tylldalen
    7/28
    6 Klæsbu, klæsloft. Fra Øverby i Tylldalen, 1690. Loftet skulle visstnok ha merker etter kuler fra trefningene i Tylldalen juledagene i 1718, da svensk-finske karolinere invaderte Nord-Østerdalen under Den store nordiske krig. Erland Johaug
  • Stall fra Løkken på Kvikneskogen., opprinnelig fra Stubsjøen fra 1750-åra. 1739 innskåret - overbygget er yngre. Stall var sammen med loft og stabbur det huset som tidlig fikk to etasjer, med løe. Hesten skulle ha det beste høyet.
    8/28
    7 Stall fra Løkken på Kvikneskogen, opprinnelig fra Stubsjøen fra 1750-åra. Overbygget er yngre. Stall var sammen med loft og stabbur det huset som tidlig fikk to etasjer, med løe. Hesten skulle ha det beste høyet. Erland Johaug
  • Kornlåve fra Godtland Tynset fra 1709
    9/28
    8 Kornlåve fra Godtland, Tynset fra 1709 Erland Johaug
  • Fjøs fra Steen, datert 1760, grua (peisen) er ikke rekonstruert, hull i veggen var inntak av vann. På taket er det villskifer som ikke er særlig vanlig i Østerdalen.
    10/28
    9 Fjøs fra Stten, datert 1760, grua (peisen) er ikke rekonstruert, hull i veggen var inntak av vann. På taket er det villskifer som ikke er særlig vanlig i Østerdalen. Erland Johaug
  • Do, fra Strømsåsen, bureisningsbruk fra 1930-åra.
    11/28
    10 Utedo, fra Strømsåsen, bureisningsbruk fra 1930-åra. Erland Johaug
  • 12/28
    Utedo fra Strømsåsen Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/021058702982
  • Maskinhus- Nybygd med materialer fra stallen på Ramsmoen. Rommer et treskeverk, modell Edv. Bjørnerud fra treskelaget i Brydalen.
    13/28
    11 Maskinhus, bygd med gamle materialer fra stallen på Ramsmoen. Rommer et treskeverk, modell Edv. Bjørnerud, fra treskelaget i Brydalen. Erland Johaug
  • Skåle og eldhus. Rommer kobberslagerverkstedet etter E. Engesrønning (1909-1990), som var kobber- og blikkenslager på Tynset.
    14/28
    12 Skåle og eldhus. Rommer kobberslagerverkstedet etter E. Engesrønning (1909-1990), som var kobber- og blikkenslager på Tynset. Erland Johaug
  • Materiallager, bygd med gamle materialer fra Stallen på Ramsmoen.
    15/28
    13 Materiallager, bygd med gamle materialer fra Stallen på Ramsmoen. Erland Johaug
  • Restaurant. Bygd i 1937, oppgradert 2021. Det var behov for et serverings- og møtelokale og bygget ble tømret på dugnad. Parken var et vandringsmål, særlig fra stasjonssida. Driften ble leid ut.
    16/28
    14 Restaurant. Bygd i 1936, sist oppgradert i 2020-21. Det var behov for et serverings- og møtelokale, og bygget ble tømret på dugnad.
  • Bastue. Kornbastue fra Godtland på Tynset, fra ca. 1750.
    17/28
    15 Bastue. Kornbastue fra Godtland på Tynset, fra ca. 1750. Erland Johaug
  • Smie, fra Storstu Åen, ca. 1750. Sto nede ved Glåma, mye brukt under kjøringa på isen.
    18/28
    16 Smie, fra Storstu Åen, ca. 1750. Stod nede ved Glomma, og ble mye brukt i den tiden da elveisen var den viktigste ferdselsåra til og fra bergverket på Røros. Erland Johaug
  • Kvernhus, fra Ålborg på Fåset
    19/28
    17 Kvernhus, fra Ålborg på Fåset Erland Johaug
  • Kvernhus, fra Bangen, Storeng, Støen og Godtland. Bare overdelen er bevart.
    20/28
    18 Kvernhus, fra Bangen, Storeng, Støen og Godtland. Bare overdelen er bevart. Erland Johaug
  • Brannsprøytehus, opprinnelig fra Neby, I 1862 innkjøpes kommunens første brannsprøyte. Dette ble plassert i nærheten av kirka. Seinere ble flere slike brannsprøyter innkjøpt.
    21/28
    19 Brannsprøytehus, har stått like ved det gamle handelsstedet Tangen på Neby. Et skilt på takspiret fortalte at det var fra 1795. Det skal være det eldste i sitt slag i Tynset. Erland Johaug
  • Musikkpaviljong.Parken skulle være en folkepark, et samlingssted for bygdafolket. Derfor måtte det finnes en arena for musikk og opptreden. Ble bygd etter tegninger av Embret Godtland.
    22/28
    20 Musikkpaviljong. Parken skulle være en folkepark, et samlingssted for bygdefolket. Derfor måtte det finnes en arena for musikk og opptreden. Bygd etter tegning av veterinærdirektør Halvor Horne, som hadde bolig på Neby. Erland Johaug
  • Aumahuset, fra Auma. Representerer den moderne tida. Kjernen er av tømmer og brukt på nytt da bolighuset skulle bygges. Datert 1900-1910. Huset har opprinnelig vært lengre, for det gjaldt å ha mange bein å stå på. Her var butikk og i tilnytning til den, var det brusfabrikk. Denne hadde navnet Geysir Auma. På loftet bodde det både en skomaker og en skredder.
    23/28
    21 Aumahuset, fra Aumset på Auma. Representerer den nyere tid. Opprinnelig et tømmerhus so ble ombygd og panelt i sveitserstil, datert 1900-1910. I den ene enden er huset innredet med butikk, og i tilknytning til den var det brusfabrikk. Erland Johaug
  • Klengstua - Okkupasjonsstua. Klengstua betyr; "et bygg der de varmet opp kongler for å få frø". Oppført i 1920 av gammelt hustømmer fra Fåset. Brukes nå som utstillingslokale knyttet til siste krig.
    24/28
    22 Okkupasjonsmuseet – Klengstua. Okkupasjonsmuseet inneholder samlinger som formidler historien fra krigsårene 1940-45 i Nord-Østerdalen. Samlingene er montert i Klengstua, et gammelt tømmerhus som ble brukt til å høste frøene fra gran- og furukongler (Klenge - fra tysk, betyr å tørke kongler for å få dem til å slippe frøene). Erland Johaug
  • Var opprinnelig tenkt å huse bilder og gjenstander knyttet til pelsdyrnæringa, som har betydd mye for inntekten på små garder i Nord-Østerdalen. I dag er det snekkerverksted.
    25/28
    23 Pelsdyrhuset - Snekkerverkstedet. Huset var opprinnelig tenkt å inneholde bilder og gjenstander knyttet til pelsdyrnæringa, som har betydd mye for inntekten på små garder i Nord-Østerdalen. I dag er det snekkerverksted.
  • Geitfjøs fra Garvikåsen, Alvdal. Brukt som stall og overnatting under malmstransport fra Rødalen.
    26/28
    25 Geitfjøs fra Garvikåsen, Alvdal. Brukt som stall og overnatting under malmstransport fra Rødalen. Erland Johaug
  • Løe, fra Telneset, 1750
    27/28
    26 Løe, fra Telneset, 1750 Erland Johaug
  • Seterstua kommer fra Aumlia og tilhørte gården Buhaugen. Stua er datert 1707 og har seterstue, skjæle, bu og løe under samme tak. I bua ble maten lagret. Den skulle vare hele vinteren og måtte beskyttes godt, derfor er det skåret inn et kors over døra.
    28/28
    27 Seterstue fra Aumlia, tilhørte gården Buhaugen. Stua er fra 1707, og har seterstue, skjæle, matbu og løe under samme tak. Erland Johaug
Museum24:Portal - 2024.11.2 5
Grunnstilsett-versjon: 2