Bygningene i Museumsparken

  •  (Foto/Photo)
    1/29
  • 1 "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker. (Foto/Photo)
    2/29
    1 "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker.
  • 2 Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere. (Foto/Photo)
    3/29
    2 Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere.
  • 3 Eldhus med koppbu. Fra Nyutstumoen - fra 1850-åra (Foto/Photo)
    4/29
    3 Eldhus med koppbu. Fra Nyutstumoen - fra 1850-åra
  • 4 Barfrøloft. Fra Gammelutstumoen, datert ca. 1780. (Foto/Photo)
    5/29
    4 Barfrøloft. Fra Gammelutstumoen, datert ca. 1780.
  • 5 Ramsmoburet. Stabbur fra Ramsmoen, mulig byggeår 1740. Matklokka flyttet fra Ramsmoen 1993. Buret er muligens satt opp av skoginspektør N.H. Ramm opprinnelig som kornmasgasin. (Foto/Photo)
    6/29
    5 Ramsmoburet. Stabbur fra Ramsmoen, mulig byggeår 1740. Matklokka flyttet fra Ramsmoen 1993. Buret er muligens satt opp av skoginspektør N.H. Ramm opprinnelig som kornmasgasin.
  • 6 Klæbu, klæloft. Øverby, Tylldalen, 1690. I følge tradisjon, merker etter etter kulehull fra trefninger med svenskene i 1718, da svenskfinske karolinere trakk seg gjennom Tylldalen (Foto/Photo)
    7/29
    6 Klæbu, klæloft. Øverby, Tylldalen, 1690. I følge tradisjon, merker etter etter kulehull fra trefninger med svenskene i 1718, da svenskfinske karolinere trakk seg gjennom Tylldalen
  • 7 Stall fra Løkken på Kvikneskogen., opprinnelig fra Stubsjøen fra 1750-åra. 1739 innkåret - overbygget er yngre. Stall var sammen med loft og stabbur det huset som tidlig fikk to etasjer, med løe. Hesten skulle ha det beste høyet. (Foto/Photo)
    8/29
    7 Stall fra Løkken på Kvikneskogen., opprinnelig fra Stubsjøen fra 1750-åra. 1739 innkåret - overbygget er yngre. Stall var sammen med loft og stabbur det huset som tidlig fikk to etasjer, med løe. Hesten skulle ha det beste høyet.
  • 8 Kornlåve fra Godtland, Tynset fra 1709 (Foto/Photo)
    9/29
    8 Kornlåve fra Godtland, Tynset fra 1709
  • 9 Fjøs fra Stten, datert 1760, grua (peisen) er ikke rekonstruert, hull i veggen var inntak av vann. På taket er det villskifer som ikke er særlig vanlig i Østerdalen. (Foto/Photo)
    10/29
    9 Fjøs fra Stten, datert 1760, grua (peisen) er ikke rekonstruert, hull i veggen var inntak av vann. På taket er det villskifer som ikke er særlig vanlig i Østerdalen.
  • 10 Do, fra Strømsåsen, bureisningsbruk fra 1930-åra. (Foto/Photo)
    11/29
    10 Do, fra Strømsåsen, bureisningsbruk fra 1930-åra.
  • None. Foto/Photo.
    12/29
    Utedo fra Strømsåsen Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. For info om lisens, eier, fotograf etc. se digitaltmuseum.no/021058702982
  • 11 Maskinhus- Nybygd med materialer fra stallen på Ramsmoen. Rommer et treskeverk, modlle Edv. Bjørnerud fra treskelaget i Brydalen. (Foto/Photo)
    13/29
    11 Maskinhus- Nybygd med materialer fra stallen på Ramsmoen. Rommer et treskeverk, modlle Edv. Bjørnerud fra treskelaget i Brydalen.
  • 12 Skåle og eldhus. Rommer kobberslagerverkstedet etter E. Engesrønning (1909-1990), som var kobber- og blikkenslager på Tynset. (Foto/Photo)
    14/29
    12 Skåle og eldhus. Rommer kobberslagerverkstedet etter E. Engesrønning (1909-1990), som var kobber- og blikkenslager på Tynset.
  • 13 Materiallager, bygd med gamle materialer fra Stallen på Ramsmoen. (Foto/Photo)
    15/29
    13 Materiallager, bygd med gamle materialer fra Stallen på Ramsmoen.
  • 14 Restaurant. Bygd i 1937, oppgradert 2021. Det var behov for et serverings- og møtelokale og bygget ble tømret på dugnad. Parken var et vandringsmål, særlig fra stasjonssida. Driften ble leid ut. (Foto/Photo)
    16/29
    14 Restaurant. Bygd i 1937, oppgradert 2021. Det var behov for et serverings- og møtelokale og bygget ble tømret på dugnad. Parken var et vandringsmål, særlig fra stasjonssida. Driften ble leid ut.
  • 15 Bastue. Kornbastue fra Godtland på Tynset, fra ca. 1750. (Foto/Photo)
    17/29
    15 Bastue. Kornbastue fra Godtland på Tynset, fra ca. 1750.
  • 16 Smie, fra Storstu Åen, ca. 1750. Sto nede ved Glåma, mye bruket under kjøringa på isen. (Foto/Photo)
    18/29
    16 Smie, fra Storstu Åen, ca. 1750. Sto nede ved Glåma, mye bruket under kjøringa på isen.
  • 17 Kvernhus, fra Ålborg på Fåset (Foto/Photo)
    19/29
    17 Kvernhus, fra Ålborg på Fåset
  • 18 Kvernhus, fra Bangen, Storeng, Støen og Godtland. Bare overdelen er bevart. (Foto/Photo)
    20/29
    18 Kvernhus, fra Bangen, Storeng, Støen og Godtland. Bare overdelen er bevart.
  • 19 Brannsprøytehus, opprinnelig fra Neby, I 1862 innkjøpes kommunens første brannsprøyte. Dette ble plassert i nærheten av kirka. Seinere ble flere slike brannsprøyter innkjøpt. (Foto/Photo)
    21/29
    19 Brannsprøytehus, opprinnelig fra Neby, I 1862 innkjøpes kommunens første brannsprøyte. Dette ble plassert i nærheten av kirka. Seinere ble flere slike brannsprøyter innkjøpt.
  • 20 Musikkpaviljong.Parken skulle være en folkepark, et samlingssted for bygdafolket. Derfor måtte det finnes en arena for musikk og opptreden. Ble bygd etter tegninger av Embret Godtland. (Foto/Photo)
    22/29
    20 Musikkpaviljong.Parken skulle være en folkepark, et samlingssted for bygdafolket. Derfor måtte det finnes en arena for musikk og opptreden. Ble bygd etter tegninger av Embret Godtland.
  • 21 Aumahuset, fra Auma. Representerer den moderne tida. Kjernen er av tømmer og brukt på nytt da bolighuset skulle bygges. Datert 1900-1910. Huset har opprinnelig vært lengre, for det gjaldt å ha mange bein å stå på. Her var butikk og i tilnytning til den, var det brusfabrikk. Denne hadde navnet Geysir Auma. På loftet bodde det både en skomaker og en skredder. (Foto/Photo)
    23/29
    21 Aumahuset, fra Auma. Representerer den moderne tida. Kjernen er av tømmer og brukt på nytt da bolighuset skulle bygges. Datert 1900-1910. Huset har opprinnelig vært lengre, for det gjaldt å ha mange bein å stå på. Her var butikk og i tilnytning til den, var det brusfabrikk. Denne hadde navnet Geysir Auma. På loftet bodde det både en skomaker og en skredder.
  • 22 Klengstua - Okkupasjonsstua. Klengstua betyr; "et bygg der de varmet opp kongler for å få frø". Oppført i 1920 av gammelt hustømmer fra Fåset. Brukes nå som utstillingslokale knyttet til siste krig. (Foto/Photo)
    24/29
    22 Klengstua - Okkupasjonsstua. Klengstua betyr; "et bygg der de varmet opp kongler for å få frø". Oppført i 1920 av gammelt hustømmer fra Fåset. Brukes nå som utstillingslokale knyttet til siste krig.
  • 23 Var opprinnelig tenkt å huse bilder og gjenstander knyttet til pelsdyrnæringa, som har betydd mye for inntekten på små garder i Nord-Østerdalen. I dag er det snekkerverksted. (Foto/Photo)
    25/29
    23 Var opprinnelig tenkt å huse bilder og gjenstander knyttet til pelsdyrnæringa, som har betydd mye for inntekten på små garder i Nord-Østerdalen. I dag er det snekkerverksted.
  • 24 Fedraheimsstua. Opprinnelig fra 1700-tallet, ombygd flere ganger. Brukt som redaksjonslokale for bladet Fedraheimen, stiftet av Arne garborg i 1877. (Foto/Photo)
    26/29
    24 Fedraheimsstua. Opprinnelig fra 1700-tallet, ombygd flere ganger. Brukt som redaksjonslokale for bladet Fedraheimen, stiftet av Arne garborg i 1877.
  • 25 Geitfjøs fra Garvikåsen, Alvdal. Brukt som stall og overnatting under malmstransport fra Rødalen. (Foto/Photo)
    27/29
    25 Geitfjøs fra Garvikåsen, Alvdal. Brukt som stall og overnatting under malmstransport fra Rødalen.
  • 26 Løe, fra Telneset, 1750 (Foto/Photo)
    28/29
    26 Løe, fra Telneset, 1750
  • 27 Seterstua kommer fra Aumlia og tilhørte gården Buhaugen. Stua er datert 1707 og har seterstue, skjæle, bu og løe under samme tak. I bua ble maten lagret. Den skulle vare hele vinteren og måtte beskyttes godt, derfor er det skåret inn et kors over døra. (Foto/Photo)
    29/29
    27 Seterstua kommer fra Aumlia og tilhørte gården Buhaugen. Stua er datert 1707 og har seterstue, skjæle, bu og løe under samme tak. I bua ble maten lagret. Den skulle vare hele vinteren og måtte beskyttes godt, derfor er det skåret inn et kors over døra.