Bygningene i Museumsparken

1/29
2/29
1 "Kaffekvernbygning", fra Motrøen, datert 1909, ombygd fra ei østerdalsstue, østerdalsstua finner en fremdeles i finstua, som har kolv, dette ble brukt i stedet for flat, liggende himling, ga større høyde og mer luft i rommet. Utvendig liggende panel, perlestaff og malt med lys oker.
3/29
2 Østerdalsstue fra Lonåshaugen, med mønsås og sperretak, akershusisk grunnplan, alder ukjent, antakelig 1750-åra. Innvendig dekorert ca. 1780, høgsetetavle datert 1806 av ukjente kunstnere.
4/29
3 Eldhus med koppbu. Fra Nyutstumoen - fra 1850-åra
5/29
4 Barfrøloft. Fra Gammelutstumoen, datert ca. 1780.
6/29
5 Ramsmoburet. Stabbur fra Ramsmoen, mulig byggeår 1740. Matklokka flyttet fra Ramsmoen 1993. Buret er muligens satt opp av skoginspektør N.H. Ramm opprinnelig som kornmasgasin.
7/29
6 Klæbu, klæloft. Øverby, Tylldalen, 1690. I følge tradisjon, merker etter etter kulehull fra trefninger med svenskene i 1718, da svenskfinske karolinere trakk seg gjennom Tylldalen
8/29
7 Stall fra Løkken på Kvikneskogen., opprinnelig fra Stubsjøen fra 1750-åra. 1739 innkåret - overbygget er yngre. Stall var sammen med loft og stabbur det huset som tidlig fikk to etasjer, med løe. Hesten skulle ha det beste høyet.
9/29
8 Kornlåve fra Godtland, Tynset fra 1709
10/29
9 Fjøs fra Stten, datert 1760, grua (peisen) er ikke rekonstruert, hull i veggen var inntak av vann. På taket er det villskifer som ikke er særlig vanlig i Østerdalen.
11/29
10 Do, fra Strømsåsen, bureisningsbruk fra 1930-åra.
12/29
Utedo fra Strømsåsen Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. For info om lisens, eier, fotograf etc. se digitaltmuseum.no/021058702982
13/29
11 Maskinhus- Nybygd med materialer fra stallen på Ramsmoen. Rommer et treskeverk, modlle Edv. Bjørnerud fra treskelaget i Brydalen.
14/29
12 Skåle og eldhus. Rommer kobberslagerverkstedet etter E. Engesrønning (1909-1990), som var kobber- og blikkenslager på Tynset.
15/29
13 Materiallager, bygd med gamle materialer fra Stallen på Ramsmoen.
16/29
14 Restaurant. Bygd i 1937, oppgradert 2021. Det var behov for et serverings- og møtelokale og bygget ble tømret på dugnad. Parken var et vandringsmål, særlig fra stasjonssida. Driften ble leid ut.
17/29
15 Bastue. Kornbastue fra Godtland på Tynset, fra ca. 1750.
18/29
16 Smie, fra Storstu Åen, ca. 1750. Sto nede ved Glåma, mye bruket under kjøringa på isen.
19/29
17 Kvernhus, fra Ålborg på Fåset
20/29
18 Kvernhus, fra Bangen, Storeng, Støen og Godtland. Bare overdelen er bevart.
21/29
19 Brannsprøytehus, opprinnelig fra Neby, I 1862 innkjøpes kommunens første brannsprøyte. Dette ble plassert i nærheten av kirka. Seinere ble flere slike brannsprøyter innkjøpt.
22/29
20 Musikkpaviljong.Parken skulle være en folkepark, et samlingssted for bygdafolket. Derfor måtte det finnes en arena for musikk og opptreden. Ble bygd etter tegninger av Embret Godtland.
23/29
21 Aumahuset, fra Auma. Representerer den moderne tida. Kjernen er av tømmer og brukt på nytt da bolighuset skulle bygges. Datert 1900-1910. Huset har opprinnelig vært lengre, for det gjaldt å ha mange bein å stå på. Her var butikk og i tilnytning til den, var det brusfabrikk. Denne hadde navnet Geysir Auma. På loftet bodde det både en skomaker og en skredder.
24/29
22 Klengstua - Okkupasjonsstua. Klengstua betyr; "et bygg der de varmet opp kongler for å få frø". Oppført i 1920 av gammelt hustømmer fra Fåset. Brukes nå som utstillingslokale knyttet til siste krig.
25/29
23 Var opprinnelig tenkt å huse bilder og gjenstander knyttet til pelsdyrnæringa, som har betydd mye for inntekten på små garder i Nord-Østerdalen. I dag er det snekkerverksted.
26/29
24 Fedraheimsstua. Opprinnelig fra 1700-tallet, ombygd flere ganger. Brukt som redaksjonslokale for bladet Fedraheimen, stiftet av Arne garborg i 1877.
27/29
25 Geitfjøs fra Garvikåsen, Alvdal. Brukt som stall og overnatting under malmstransport fra Rødalen.
28/29
26 Løe, fra Telneset, 1750
29/29
27 Seterstua kommer fra Aumlia og tilhørte gården Buhaugen. Stua er datert 1707 og har seterstue, skjæle, bu og løe under samme tak. I bua ble maten lagret. Den skulle vare hele vinteren og måtte beskyttes godt, derfor er det skåret inn et kors over døra.