•  (Foto/Photo)
    1/1

Når du besøker Husantunet, kan du benytte deg av formidlingsverktøyet KulturPunkt. Dette er en digital guide bestående av lydklipp, tekst og bilder. Her kan du høre historien om Husantunet og lære om livet på gården, samtidig som du hører stemningsfull musikk og lyder.

Du kan bruke audioguide til å fortelle deg om Husantunet. Den kan leies på Aukrustsenteret og guider på flere språk.

De siste åra på Husan

Den siste eieren av Husan, Arne Olson, maktet ikke å ta igjen alt som var blitt forsømt på gården. Dette kunne ha ført til undergangen for Husantunet hvis ikke Riksantikvaren i 1941 besluttet å frede tunet.

I lydfilenfilen kan du blant annet høre mer om fredingen av Husantunet.

De siste åra på Husantunet


Lydfil som tekst
Både jenter og rysser, men også eldre enslige folk, tjenestegjorde rundt om på gårdene. Skifte på tjenesteplass skjedde hvert halvår, men det kunne også gå lengre tid. På Husan hadde de bare ei i tjeneste om gangen. I alle fall i de årene vi vet om. Hun arbeidet i huset og i fjøset og ellers der det trengtes. Tjenestefolk som kom til gården hadde med nytt å fortelle om folk og hendelser andre steder. Det hadde sikkert også den svenske smeden Peter Johannesson Venberg som var innom Husan på 1900-tallet. Ugift og uten fast bolig, reiste han omkring og smidde nytt utstyr og redskaper. Eller ordnet med det som måtte repareres. På Husan var det kanskje et bissel som var ødelagt, et spett som måtte kvesses, eller kanskje de trengte et nytt beslag eller to.

Hvem møtte så smeden da han kom til gården den gangen på 1900-tallet? De fleste var borte. Men Esten, Marit og ektemannen Ola, alle over 70 år, bodde her. Tjenestejenta, ugifte Kari Pedersdatter, var heller ingen ungdom med sine 63 år. Og flere var det ikke. Noe helt annet var det 35 år tidligere. Den gangen satt latteren løst. Det var voksensnakk og barnelek om hverandre, og ei bestemor som sto ved grytene. Sterke never styrte hest, stelte buskap og hersjet høy; riktignok noen mer iherdig enn andre. Men nå var det gamle kropper som sto for alt liv og stell. Likevel gikk det mer enn ti år før den siste av søsknene sovnet inn.

Den siste eieren på Husan var Arne Olson. Mye var forsømt og han maktet ikke å ta igjen alt. Dette kunne ha ført til undergangen for tunet, men skjebnen ville det annerledes. Noen så verdien i de gamle husene, og i 1941 ble tunet fredet av Riksantikvaren. Halvor Vreim fra Riksantikvaren skriver i 1958: «De vakre, værbitte tømmerveggene og torvtakene med gresset følger som marka husene står på vekslingene i årstidene. Om sommeren er det grønt, og utover høsten visner gresset og blir gulbrunt på tak og mark. Det er et vakkert og helstøpt bilde som stemmer oss til ydmykhet overfor den gamle byggekunsten og dem som har skapt den».

Husantunet i dag er et levende dokument på tradisjonell byggeskikk. Det er en inngangsport der du kan sette deg inn i åssen det var å leve og arbeide på en slik gård. Her får du muligheten til å oppdage din egen kulturarv.

  • Husantunet (Foto/Photo)

Bebyggelsen på garden Nordre Husan ble fredet i 1941 og etter en langvarig restaurering ble Husantunet åpnet som museum i 1958. 

I følge arkitekt Halvor Vreim hos Riksantikvaren, er Husantunet en av landets best bevarte antikvariske gårdstun.

To-tun: Tunet er et veldig klart eksempel på et såkalt to-tun, en tuntype som dominerte i Nord-Østerdalen fram til ca. 1850, men etter dette avløst av firkanttun. 

Særtrekk ved bebyggelsen: Det er i alt atten hus med hver sin funksjon. Hus med lignende funksjoner er plassert i nærheten av hverandre. Bolighus og bryggerhus er samlet nær vannkilden – mens uthusa er samlet lenger nord, med høylåve for hvert dyreslag. 

Sommer og vinterstue: Mange syntes det er rart med to bolighus på samme gard, men dette hadde sine grunner. Det var enklere hushold om sommeren. Vinterstua ble vasket og golvet malt. Det kan kort nevnes at sommerstua hadde delt inngangsdør, slik at de kunne ha den øvre døra åpen med oversikt over tunet og mens den nedre delen var lukket, holdt de dyr ute. Vinterstua hadde helt dørblad.

Tunet ligger flott til på en avsats over Glomma med god utsikt over bygda, og er i dag et unikt samlingspunkt i Alvdal, med ulike arrangement sommerstid.

Last ned PDF og les mer om Husantunet, eller åpne fila her på siden.

Finn veien til Husantunet

Klikk den røde markøren for å finne veien fra der du er med Google Maps.

  • Husantunet

    Vis vei

    Bebyggelsen på garden Nordre Husan ble fredet i 1941 og etter en langvarig restaurering ble Husantunet åpnet som museum i 1958. I følge arkitekt Halvor Vreim hos Riksantikvaren, er Husantunet en av landets best bevarte antikvariske gårdstun. To-tun: Tunet er et veldig klart eksempel på et såkalt to-tun, en tuntype som dominerte i Nord-Østerdalen fram til ca. 1850, men etter dette avløst av firkanttun.