Hopp til hovedinnhold

Husene på Husantunet

Skissen av tunet på Nordre Husan er tegnet av arkitekt Arne Berg i 1943. Like nord for eldhuset (bryggerhuset) står et nyere brønnhus.

1. Sommerstue
2. Vinterstue
3. Buloftet
4. Vetl'bua
5. Skålen
6. Stabburet
7. Vetl'buret
8. Bryggerhus (eldhus)
9. Brønnhus (ikke på tegningen)
10. Do

11. Fjøs
12. Fjøsløe
13. Sauefjøs
14. Låve (kornlåve)
15. Løe
16. Stall med løe
17. Smie (nå flyttet til nedsiden av jernbanen)
18. Bastue

To-tun

Tunet er et veldig klart eksempel på et såkalt to-tun, en tuntype som dominerte i Nord-Østerdalen fram
til 1850, men seinere ble avløst av firkanttunet. Husantunet er det eneste vel bevarte i sitt slag i
Nord-Østerdalen. Her var det derfor et inntun (folkegard, tungard) og et uttun (nautgard)

Sommerstue og vinterstue

Mange syns det er spesielt at garden har to omtrent like bolighus. Men betegnelsen vinterstue og sommerstue, gir jo forklaringen. Når sommeren kom, flyttet de altså 10 m. på skrå over tunet til sommerstua og ble der med matstell og soveplass til høsten kom og utearbeidet var slutt, da flyttet de innatt i vinterstua og vinteren kunne komme. Dette er en skikk som tidligere fantes over det meste av Norge, men som har holdt seg lengst i fjellbygdene.
Mange sluttet etter at det ble innlagt vatn og elektrisk strøm, men noen har holdt ut til helt i det siste.
Det er ikke sikkert skikken er helt utdødd enda. Det merkelige på Nordre Husan er at vinter- og sommerstue er omtrent like når det gjelder innhold og utstyr. Men ytterdøra gir en pekepinn om ulike funksjoner. Ytterdøra i vinterstua har helt dørblad, mens sommerstua har todelt dør, port. Da kunne en
stenge att den nederste men slippe lys og luft inngjennom den øverste, dessuten hadde en oversikt over hva som skjedde ute på tunet. Muligens er sommerstua eldre enn vinterstua, det var vanlig at sommerstua var eldre og dårligere, men det er ikke tydelig her.

Loft og stabbur

Loft og stabbur er også nokså like av utseende. To viktige forskjeller ser vi i plasseringa av trappa og dermed bruken. Loftet har utvendig trapp. Vi kaller hele huset loft, men rommet i første er bua, loftet er
i andre etasje. Det er dette loftet som kunne brukes som soveplass, men bare om sommeren, fordi det etasjer, ulike utforminger, etterhvert også med oppholdsrom nede. Stabburet, er kalt buret, også etter at det kom på stabber, er bare til oppbevaring, mat, kjøtt, flesk, pølser, flatbrød, korn og mjøl. Stabburet var gardens skattkammer og hadde derfor innvendig trapp og solid lås, som det ifølge tradisjonen var kjerringa på garden som hadde ansvaret for. Hun hadde ansvaret for at maten holdt.

Uthus

Husdyra hadde hver sine små enetasjes tømmerhus og egne høyløer. Fjøsløa på to-etasjer er moderne med trevklopp, slik at høyet kunne kjøres inn. Den er nok flyttet ned fra gammeltunet, den har nemlig gjennomkjøring, uten at det er mulig å bruke der huset står nå.
Komlåven minner om at tidligere var det en del korndyrking. Det var en svært viktig produksjon, så det gjaldt å berge loa godt, sikre lagring til det ble
treska med slue ved juletider. Komlåven var et uthus som tidlig fikk to etasjer.

Museum24:Portal - 2024.10.30
Grunnstilsett-versjon: 2