Ola Hagen drog døren i efter sig. «Je kjem strast,» sa han til lensmannen; «jeg ska’ bære få med mei lite mat.» Lensmannen nikket. Ola Hagen fant frem nisteskreppen, fikk noe smør i en øskje, brød og noe brunsukker nedi og akslet skreppen på sig. Fikk sin pengepung op av lommen og så efter at han hadde småpenger, stakk den atter ned og så sig rundt i stuen med et underlig blikk. «Ja, nå er je fælau lensmainn,» sa han. Han smilte da han sa det; det var ættens måte å dølge sin sorg på. Så gikk de to.

De tre menn ute på gården reiste sig; de hadde sittet på en tømmerstokk, som lå fremved vedskålen, men de ventet. «Ja, vi er ferdige her,» sa lensmannen; han gikk side om side med Ola Hagen nedover mot båten. De tre fulgte, og Ola Hagen hadde en harm kjensel av at de gikk tett inn på ham som på vakt. 

Da Ola Hagen den dag reiste Lomnessjøen nordover sa han ikke et eneste ord. Han så ikke på mennene; han så ikke på gårdene; han så bare ned i det sølvgrått småbevrende vann som drev sakte for en bris fra nord.

Klippet er fra Jacob Breda Bulls folkelivsskildring Ættens Øde. Bull hentet modeller og historikk til boka fra Søndre Hagen i Rendalen. 
Omslaget til Ættens Øde er tegnet av Gerhard Gjerding.

• Ættens Øde i Nasjonalbiblioteket

Gardsbruk Søndre Hagen 10/12 Ytre Rendal

Flere kulturpunkter fra Jacob Breda Bulls rike finner du her:

• Jacob Breda Bulls rike

• Les mer om Jacob Breda Bull her