En dag i tidlig april la konservator ved Musea i Nord-Østerdalen Kirsten Frønes og Gunhild Nyaas fra Rådhuset Vingelen en plan om å lage en kjøkkenhage i Museumsparken på Tynset sammen med innvandrerkvinner som bor i området. En slik hage tenkte vi kunne ha flere funksjoner. Først og fremst kunne dette være en møtearena for kvinnene for å styrke språkbeherskelsen gjennom å snakke om noe vi alle har til felles: mat, dyrke mat, matkulturer, matskikker, sammenhengen mellom mat og helse, og eventuelle lignende tema som måtte dukke opp. Det praktiske arbeidet med å jobbe i en kjøkkenhage ville kunne støtte praten og gi ulike ting å snakke om. Deretter ville det å bruke museumsarenaen være en god måte å koble sammen norsk kulturhistorie og den flerkulturelle samtida vi nå har i Fjellregionen. Sist men ikke minst, ville dette kunne være et tiltak for å skape mer aktivitet i Museumsparken på Tynset.
Vi forsto fort at for å få til dette, måtte Tynset Opplæringssenter også være med. Vi ringte, og de ville gjerne være med på planen vår.
Med innvilget søknad fra Hedmark Fylkeskommune og støtte fra Tolga-Os Sparebank, kunne vi sette i gang arbeidet med å utvikle kjøkkenhagen. Museumsdirektør Salbu fikk endelig en unnskyldning for å ta traktoren med på jobb, og pløyde opp 100 kvm kjøkkenhage mellom bjørketrær og gamle stabbur i museumsparken. Kirsten gikk etter og plukka stein og lagde bed.
Onsdag 6.juni sto vi der klare til dyst – Hawo og Safia fra Somalia, Nofa, Soha og Shirin fra Syria, Cecilie og Emanuel fra Kongo, Daniela fra Chile med en sønn på rundt 2 år, Gunhild fra Rådhuset Vingelen og May fra Opplæringssenteret. På grunn av utvidet ledermøte, måtte Kirsten nøye seg med å følge første hagedag i sine tanker.
Dag 1 gikk med til å plukke mer stein, luke (og luke enda litt mer), markere bedene, vende inn hønsegjødsel og kalk mens vi alle løp på runde for å passe på at sønnen til Daniela ikke puttet for mye hønsegjødsel i munnen. Det hele ble kommunisert ved hjelp av en språklig pot purri av norsk, somali, arabisk, fransk, engelsk, peke, nikke, smile og riste på hodet. Språklige utfordringer til tross, klarte vi til og med å så noen renner med gulrot.
Dag 1 ble en suksess og vi øyner håp om at dette vil bli en god kjøkkenhage å føre samtaler over. Per i dag er samtalene i større grad preget av «hva er rive på norsk» og «nei, ikke støver, men støveL», enn dype samtaler om likheter og ulikheter mellom hvordan og hvorfor man dyrker slik man dyrker fra land til land, men vi har som mål å komme dit og.
- 1/4
- 2/4
- 3/4
- 4/4
