28-30. april 1940: Krigen i Sør-Norge går mot slutten

De siste dagene i april ser en at det går mot slutten for det norske forsvaret i Sør-Norge. Lokalt var det noen aksjoner bak de tyske linjene et par steder, og styrkene i Folldal vart trukket ut via Romsdalen sammen med styrkene fra Gudbrandsdalen.

De norske styrkene hadde stort sett vært på stadig retrett sia den tyske invasjonen. Omsider kom det alliert hjelp, men det varte bare noen dager før disse styrkene vart beordra trukket ut av landet. Men vi starter med avslutninga av kampene i Nåverdalen. De siste krigshandlingene i Nord-Østerdalen, trefninga på Os 2. mai, kommer vi tilbake til.

Fortsatt kamper i Nåverdalen

  • Kart over kampområdet i Nåverdalen. Fra Jensen: Krigen i Norge 1940.
    Kart over kampområdet i Nåverdalen. Fra Jensen: Krigen i Norge 1940.

De norske militære i Innset-området fikk beskjed på morgenen 27. april om tysk framrykning i Gauldalen og ei trefning nordom Støren. Derfor måtte en også opprette ei stilling like nord for Ulsberg for sikring mot nord. Utpå dagen kom melding om sakte tysk framrykning også nede i Orkdalen, og sperringer vart anlagt vest for Berkåk. Og på kvelden kom melding om at Støren var tapt.

Etter en del kamper ved Nåverdalen 26. april, hadde det stilna tidlig på kvelden, og natta forløp rolig. Så prøvde noen tyskere å rykke fram i 6-tida på morgenen 27. april, likeså i 9-tida, og det var stadige skuddvekslinger utover formiddagen. Tyskerne prøvde også å komme fram på flankene, men det var vanskelig i de bratte liene og den djupe snøen, og norske skarpskyttere gjorde det ytterligere vanskelig.

Tyskerne fikk etablert en provisorisk overgang ved Nåverdal bru, og kom nå fram med stridsvogner. De starta et angrep i 15-tida og det var atskillige kamper utover til det vart mørkt. Tyskerne hadde avansert noe, og kommet fram til Nåverdalsgardene. Ett tysk fly var også med denne dagen.

På natta var det rolig, men det hørtes at tyskerne drev med bruarbeid. Tyske lyskastere feide også over åssidene om natta. De norske forberedte også bergsprengning i riksveien i Innsetlia, mellom Nåverdalen og Innset. Gamleveien høgere oppe i lia vart brukt mellom stillingene og forlegningsområdet på Innset. På kvelden ankom endelig fire panserverngeværer, som vart plassert ut.

Siste dag med kamper i Nåverdalen

  • Restene av husene på vestre Nåverdalsbakken etter bombinga disse dramatiske aprildagene i området. Fra Jensen: Krigen i Norge 1940.
    Restene av husene på vestre Nåverdalsbakken etter bombinga disse dramatiske aprildagene i området. Fra Jensen: Krigen i Norge 1940.

28. april var tredje dagen med kamper i Nåverdalen – og vart den siste. Tyskerne gikk til angrep allerede i totida om natta, med alle sine våpen – deres kraftigste angrep i området til da. Samtidig prøvde de å få etablert ny overgang over Nåva. Men det lyktes ikke, og norsk mitraljøseild førte til at tyskerne trakk seg tilbake. Kampene roet seg noe.

I 13-tida om dagen satte tyskerne inn et nytt, mindre angrep, nå også med flystøtte. Flyangrepene var på det sterkeste utover ettermiddagen, med bombing og mitraljøseild både over de norske stillingene og forlegningsområdet på Innset. Noen av de tyske bombene vart også ved flere anledninger sluppet mot egne stillinger og egne mannskaper. De tyske flyene forstyrra og skada norske sambands- og forsyningslinjer og forstyrra i stor grad norske bevegelser bak linjene.

Den norske soldaten Karl Johan Roos fikk ei kule gjennom lungene og døde dagen etterpå.

På dette tidspunktet var de norske styrkene kraftig medtatt av påkjenningene og mangel på søvn og hvile og til dels lite mat. De hadde holdt stand på tredje dagen mot en langt bedre bevæpna og utstyrt fiende. Det var ikke muligheter for forsterkninger. Samtidig kom tyskerne stadig nærmere fra nord. Det vart derfor beslutta retrett i løpet av natta til Lønset og videre via Oppdal mot Sunndalen.

I 11-tida 29. april kom et stort flyangrep mot de norske stillingene – som nå altså var forlatt og tom.

Norsk tilbaketrekning

De norske styrkene i Sør-Trøndelag og fra kampene i Nåverdalen dro altså ned i Sunndalen og vart der oppløst 1. mai og dimittert. I Gudbrandsdalen var det også stadig retrett oppover dalen. Britene var med og skulle komme med forsterkninger, men plutselig, 28. april kom beskjeden om at de britiske styrkene skulle trekkes ut av Sør-Norge og flyttes til kontinentet. Da var det klart at den norske motstanden mot invasjonsstyrkene snart måtte oppgis i Sør-Norge.

På kvelden 28. april kom ordre fra Hærens overkommando om at de framskutte styrkene ved Einunna bru skulle trekkes tilbake bak Eide bru, altså langt oppi Folldalen. Og dagen etter kom ordren om tilbaketrekning over Dombås og Romsdalen. I løpet av de siste par dagene i april beveget de siste styrkene både fra Gudbrandsdalen og Folldalen seg forbi Dombås og ned Romdalen, der det vart kapitulasjon og innlevering av våpen de første dagene i mai, og heimreise.

Aksjoner bak de tyske linjene

Deler av Østerdalsgruppa hadde kommet til Brekken og Vauldalen 25. april. Mange rømte videre til Sverige eller begynte å ta seg heimover att. De flyktende hadde etterlatt seg mye utstyr i området. Major Rød var blant de siste som kom til dette kaoset. Han fikk samla de norske militære som fortsatt var i området. I tillegg kom det en del frivillige over fra Sverige, noen fra deltagelse i Finnlandskrigen, og noen få som hadde rømt, kom også tilbake. Han fikk av dette organisert ei ny norsk forsvarsstyrke i området på vel 200 mann, og fikk samla og tatt hånd om våpen, utstyr og kjøretøyer som de flyktende norske soldatene hadde etterlatt seg.

Fra denne norske styrken vart det tidlig om morgenen 30. april sendt ut to skipatruljer med maskingeværer. De tok seg østover og la seg til og skjøt mot tysk trafikk på veien mellom Os og Røros. Uten ski hadde ikke tyskerne mulighet til å gjøre noe mot de som forstyrra transportene deres. I løpet av kommende natt trakk da også tyskerne seg tilbake fra Bergstaden.

En anna episode som bør nevnes, er angrepet mot Lerbekkenget skole i Ytre Rendalen. Der lå det ei lita tysk bruvaktstyrke på åtte mann. En del norske soldater fra Østerdalen og Nordre Osen hadde kommet sammen i området, og de gjennomførte angrepet mot denne tyske vaktstyrken. I nærkamp vart en svensk løytnant Karl A. E. Lindstrøm drept av et tysk skudd. Også en tysker falt i denne trefninga. Lindstrøm vart gravlagt i Ytre Rendalen. Dagen etter angrepet brente tyskerne skolebygget.

Tysk frammarsj mot Alvdal og Folldal

Her skal også nevnes den tyske framrykninga mot Alvdal og Folldal. Det hadde kommet om lag 80 tyskere til Alvdal 27. april. Disse slo seg til i Strømmen skole, samt på gardene Steimoen og Gjelten. Dette var nok gjort for sikring mot et eventuelt norsk angrep fra Folldal, der de visste at det fortsatt befant seg norske styrker.

Så dro ytterligere tyske tropper fra Tynset til Alvdal 1. mai. Derfra dro de videre oppover Folldalen og mot Hjerkinn. Da hadde som før nevnt de norske styrkene forlatt Folldalen. I Folldal sentrum tok tyskerne Folkets hus til kvarter. Det blir jo da litt spesielt å tenke på at tyskerne kom og tok seg inn nettopp i det huset på den dagen.

Tysk tilbaketrekning fra Røros

De tyske styrkene som hadde inntatt Røros 25. april trakk seg tilbake derfra på kvelden 30. april. Tyskerne trakk seg tilbake til Tolga. Så kom altså ei ny tysk framrykning fra Tynset og Tolga 2. mai, med kampene og dramatikken på Os, som vi skal komme tilbake til.