Det var stor tysk flyaktivitet i det aller meste av regionen 24. april. I Atnsjølia foregikk snøbrøyting. Både der og på Kvikneskogen traff tyske flymitraljøsekuler med dødelig utgang. Norske styrker var i retrett – til Tynset, og videre mot Røros og Kvikne. Tyskerne inntok Tynset midt på dagen, og deres videre framrykning starta allerede dagen etter. Og på Telneset stasjon vart et tog angrepet og seks mennesker mista livet.
Samling i Tynset
Norske styrker var i full retrett oppover Østerdalen og kom i stor grad til Tynset gjennom natta og utover morgenen 24. april. De kom både på veiene gjennom Rendalen og Tylldalen, og med tog fra Koppang og Atna. De norske soldatene, stort sett rester av forskjellige avdelinger, var utslitte og trengte mat og kvile, så de vart i stor grad fordelt utover i Tynsetbygda, blant anna til Kuskmoen, Heim og Sandbakken, og Holmen skole, Folkets hus, ungdomshuset Fram og hotellene var i bruk.
Det kom imidlertid allerede klokka 10:30 melding om at den raske tyske framrykninga nordover Tylldalen passerte kirka der. Da måtte det bli oppbrudd og videre retrett. Dette vart hovedsakelig mot Røros og delvis mot Kvikne. Alternativet mot Alvdal og Folldal vart ikke brukt, men enkelte soldater fra avdelinger som gikk i oppløsning, bl.a. i Tylldalen og ved Kaldbekkmoen på Tynset tok seg til Alvdal. Deler av Østerdalsgruppa vart dimittert og sendt heim, mens resten altså fortsatte retretten.
Videre retrett
Den videre retretten mot Røros foregikk både med biler på veiene, og med tog. Som andre norske styrker i retrett opplevde også disse stadige angrep fra tyske fly. Disse restene av Østerdalsgruppa vart sendt videre fra Røros og til Brekken og Vauldalen. Der var det rimelig kaotisk med mange mennesker, både flyktende sivile i alle hus og mange soldater som kom til, og mye militært materiell og kjøretøyer. Mange soldater rømte her videre mot Sverige, og noen avdelinger vart oppløst og soldatene dimittert. Folk som rømte eller vart dimittert måtte prøve å ta seg heim i kaoset som herska.
Restene av Østerdalsgruppa i Brekken og Vauldalen, samt frivillige som hadde kommet fra Sverige, noen fra deltagelse i Finnlandskrigen, vart for øvrig organisert pånytt noen få dager seinere.
Ei anna retrettrute var mot Kvikne. Et motorisert artilleribatteri med 12 biler vart sendt mot Kvikne for å ta seg videre til Berkåk og melde seg for oberstløytnant Eggan i ledelsen for forsvaret i Sør-Trøndelag. Disse forlot Tynset i 12-tida 24. april. De vart utsatt for tyske flyangrep i Tunndalen og over Kvikneskogen og måtte da rømme til skogs. Kjøretøyene måtte stå att i veien, og en del materiell gikk tapt. Etter at denne styrka hadde passert Graneng bru på kvelden, vart brua sprengt, hvilket skjedde med mange bruer i regionen i forbindelse med de norske styrkenes tilbaketrekning.
Sivil person drept på Kvikneskogen
Det var tyske fly i aktivitet utover hele dagen, og de skjøt stadig og slapp også endel bomber. Ved Bubakken hadde rutebilen mot Kvikne stoppa og sjåføren var inn med post. Ungene i skolen like ved var ute i friminutt og storma bort til bilen. Da hørtes flydur, og voksne fikk ungene vekk og i skjul ved et hus. De tyske flya kom i låg høgde fra sør og skjøt mot bilen, der det satt en passasjer og venta. Dette var Kirsten Eline Halmrast, som vart truffet av to kuler, og døde kort tid etterpå.
Tyske tropper nordover Rendalen/Tylldalen
De tyske troppene fortsatte frammarsjen nordover fra Aasheim ved Storsjøen tidlig på morgenen 24. april. Og denne møtte ikke nevneverdig motstand og gikk ganske raskt mot Tynset, sjøl om veiene var dårlige.
Ei veisperring like sør for Øvre Rendal kirke voldte tyskerne litt heft. Ved veidelet på Elvål var forberedelser gjort kvelden før ved at brua over Unnsetåa vart sprengt, slik at veien om Brydalen var stengt, og ei lita norske styrke gikk i stilling ved veien videre mot Tylldalen. Denne gruppa var i ferd med å trekke seg tilbake idet den langt større tyske styrken dukka opp, og de norske gikk i ny stilling ved Kvernmoen i Tylldalen. De var knapt kommet på plass der før tyskerne kom, og det vart bare ei forholdsvis kortvarig skuddveksling.
Tyskerne inntar Tynset
Den tyske framrykninga gikk raskt videre nordover Tylldalen og over Kjølen, og ned mot Tynset. Brua over Auma var sprengt av de norske, og tyskerne måtte gjøre reparasjoner. Kommet ned på Kaldbekkmoen vart de beskutt av ei tropp fra Øvingsavdelinga, som visstnok var i ferd med å skulle trekke seg ut av stillingene sine da tyskerne kom. En storelvdøl mista livet her, og troppen vart spredd. Denne skuddvekslinga starta rett etter at det siste transporttoget med norske styrker hadde forlatt Tynset, og vart bare ganske kortvarig.
Den tyske fortroppen inntok Tynset i 14-tida på dagen. Da var Tynset akkurat tømt for de siste norske soldatene, og Tynsetbyen var øde og folketom. Hovedstyrken kom etter, delvis utover dagen, og resten, etter overnatting i Øvre Rendalen og Tylldalen, i løpet av neste dag. Dette dreide seg til sammen om så mye som minst 1500 soldater og mellom 400 og 500 motorkjøretøyer av alle slag. Det vart mange tyske militære mannskaper i Tynset, og forsyningsproblemer oppstod pga. dårlige veier i vårløsning, som ikke tålte alle de store og tunge tyske kjøretøyene. Særlig drivstoff vart et problem, og et par tusen liter bensin vart levert ved fallskjermdropp i Øvre Rendalen, Tylldalen og Tynset.
Bombinga på Telneset stasjon. Seks drept
Det siste toget med norske militære fra Stor-Elvdalen gikk fra Koppang på morgenkvisten 24. april. Dette kom til Tynset i ett-tida. Da var Tynsetbyen øde og folketom. Sjefen for disse siste styrkene sørfra, major Rød, visste ikke før han kom til Tynset at de norske militære hadde forlatt stedet. Med meldinga om at tyskerne kunne komme når som helst, var det bare å komme seg videre. Noen fra Øvingsavdelinga var i området og fikk plass i dette toget. Det gikk dermed videre nordover rett før tyskerne inntok Tynset i to-tida.
Toget vart beskutt et par ganger av tyske fly fra kampområdet i Tunndalen. På Telneset stasjon stoppa toget, og et par vogner med mange både jernbanefunksjonærer og andre sivile vart kobla fra og dro videre nordover med en gang.
Men før troppetransporttoget kjørte videre kom det et voldsomt tysk flyangrep. Det starta med ei maskingeværsalve som strøk langs sida av toget. Mange storma da ut og søkte dekning i skogen omkring. Noen vart sittende att inne i vognene, og neste skuddsalva gikk midt langs toget og slo gjennom taket. Og så kom angrep etter angrep mot toget og området, også med flere bomber. Toget fikk hard medfart: lokomotivet var ødelagt og de to fremste vognene helt smadra. Stasjonsbygninga var også delvis ødelagt, og det var et fryktelig syn for de som møtte de som kom til. Til sammen seks soldater, alle fra sørfylket, vart drept i dette flyangrepet, eller døde snart etter av skadene.
Et godstog som stod på et sidespor vart klargjort og tok med de uskadde militære videre nordover. Mange soldater hadde også stukket til skogs. Nevnte major Rød fikk rekvirert et tog med to vogner og fraktet de døde og sårete til Tolga.
Norsk retrett gjennom Sollia til Folldal
En del av de norske styrkene kom ikke med tog til Tynset. De siste av disse kom til Atna natt til 24. april. Dermed vart det en del av Østerdalsgruppa som tok veien fatt fra Atna mot Sollia, for å ta seg videre til Folldal. Her var det et atskillig antall soldater og befal, visstnok bortimot 300, samt om lag 40 kjøretøyer og 70 hester. Og det skulle bli en tøff dag for disse gjennom Sollia. Tyske fly begynte allerede tidlig på dagen å beskyte og bombe kolonnen. Da måtte kjøretøyer og hestetren bli stående i veien, mens mannskapene søkte skjul i skogen.
Samtidig gikk det hele dagen rykter om at tyskerne var like i hælene på de norske, hvilket sjølsagt økte påkjenninga for mannskapene. Noen av avdelingene vart oppløst underveis, og mange militære forsøkte å ta seg over fjellet til de norske styrkene i Gudbrandsdalen. Noen av de første som tok veien mot Sollia hadde gått over fjellet til Ringebu, men da de kom dit, var tyskerne passert videre nordover Gudbrandsdalen, hvorpå disse norske styrkene vart oppløst og folka sendt hjem.
Veien fra Sollia til Folldal var ikke brøyta i Atnsjølia, mellom Nesset ved Atnsjøen og Strømbu helt sør i øvre Atndalen (sør i Folldal kommune). I denne situasjonen var de norske styrkene veldig utsatte der de stod ved Atnbrua og ikke kom videre, med tyske styrker bak seg og tyske fly i lufta. Det skulle imidlertid vise seg at tyskerne ikke kom etter oppover fra Atna. Men det var særlig denne dagen, 24. april, stor tysk flyaktivitet i Sollia, som i hele Folldalen og mye av regionen forøvrig.
Snøbrøyting i Atnsjølia
Det hadde det vært igangsatt brøyting fra begge ender i Atnsjølia 23. april, som imidlertid stadig vart forstyrra av tyske fly og oppgitt. Det vart igangsatt att brøyting med både sivile og noen ingeniørsoldater på kvelden. Og brøytinga pågikk utover hele dagen 24. april, med flere både sivile og militære mannskaper, fra begge ender. Endelig gjennomslag med brøytinga skjedde i tretida natt til 25. april, og de første militære tok veien fatt mot Folldal på morgenkvisten.
Det var omkring 130-40 soldater og befal som kom gjennom til Folldal i løpet av 25. og natt til 26. april. Brua over Hyrsa ved kommunegrensa mellom Sollia og Folldal vart sprengt 25. april, etter at de siste norske hadde passert.
Det vart for øvrig etter hvert samla atskillige norske styrker i Folldal, også mange som flykta fra Tynset-området kom dit. Major Sandvik, som var leder for de delene av Østerdalsgruppa som kom gjennom Sollia, kom 25. april i kontakt med Hærens overkommando i Gudbrandsdalen. Han fikk da ordre om å organisere styrkene han hadde i Folldal, som måtte holdes for enhver pris.
Drept av tysk kule under snømåkinga i Atnsjølia
Blant soldatene som hadde vært med oppover hele Østerdalen etter mobiliseringa på Elverum, var folldølen Peter Barstad. Han var denne dagen med på snøbrøytinga i Atnsjølia, et par kilometer vest for Nesset-gardene. Hver gang det kom tyske fly, måtte de ut i skogen for å finne skjul og mulig ly for mitraljøseilden fra flyene. Men en gang de lå i skogkanten der, traff ei kule soldaten Peter Barstad, som mista livet der denne dagen, 24. april.
Tekst: Arild Alander.
Kilder: sjå litteraturlista for den regionale krigshistoria.