De første egentlige krigshandlingene i Nord-Østerdalen var trefninga ved Lønnrusten i Ytre Rendalen 23. april. Dermed begynte krigen å komme til vårt distrikt også.
Stadig retrett
Krigen i april 1940 arta seg for de norske styrkene i stor grad om ei stadig tilbaketrekning for en overlegen fiende. I framrykninga oppover Østerdalen fikk tyskerne nå også fram tanks. Trefninga ved Åsta bru, den mest langvarige i Østerdalen, pågikk 20. og 21. april, før de norske styrkene måtte trekke seg tilbake. 23. april var det ei trefning ved Kroken i Stor-Elvdalen som tyskerne også brøt gjennom, og om kvelden stod de norske styrkene hardt pressa like sør for Koppang.
Gjennombrudd ved Lønrusten
Noe av det mest dramatiske for de norske styrkene i Østerdalen, var at tyskerne brøt gjennom ei sperrestilling ved Lønrusten på østsida av Storsjøen i Rendalen på ettermiddagen 23. april. Dermed kunne tyskerne komme de norske styrkene ved Koppang i ryggen og avskjære dem fra videre retrett. Dette førte til ei masseflukt oppover Østerdalen.
Ved Lønnrusten var det ganske smalt mellom fjellveggen og Storsjøen, og en fin plass for ei sperrestilling. Sperring vart bygd i veien og mitraljøseposter plassert ut. Mens nordmennene drev på kom tyskerne, om lag klokka 15:30. Første skuddserien fra ei tysk stridsvogn drepte lederen for forsvarerne, lytnant Baumann, og såra flere andre. Etter å ha uskadeliggjort ei stridsvogn, vart ene mitraljøsen på norsk side også ødelagt, og tyskerne, med flere stridsvogner i fronten, brøt gjennom.
Den tyske framrykninga på østsida av Storsjøen vart prøvd stoppa en gang til, og de vart beskutt av ei norsk styrke som lå på Koppangskjølen. Tyskernes framrykning fortsatte etter hvert, og de kom til Aasheim ved nordenden av Storsjøen i 23-tida om kvelden. Samtidig var en del norske styrker på flukt oppover Rendalen og Tylldalen og kom til Tynset i løpet av natta og på morgenen 24. april.
Med tyskernes gjennombrudd i Rendalen var retretten der avskåret for resten av Østerdalsgruppa, som i hovedsak stod i Koppangområdet. Oppover Østerdalen var det ikke veiforbindelse mellom Atna og Alvdal. Derfor måtte det bli togtransport til Tynset for deler av Østerdalsgruppa på seinkvelden. Togene var imidlertid også ganske fulle av sivile som var på rømmen unna krigshandlingene, men mange norske soldater og materiell kom med tog til Tynset om kvelden og natta.
En del norske styrker kom ikke med tog til Tynset, og tok derfor fra Atna oppover mot Sollia og Folldal. Men her var veien ikke brøyta mellom Atnbrua og Strømbu. Det vart 23. april igangsatt brøyting og snømåking med skytterlagsfolk fra Sollia og folk fra Folldal Verk, og brøytinga fortsatte dagen etter.
Tekst: Arild Alander.
Kilder: sjå litteraturlista for den regionale krigshistoria.