I Nord-Østerdalen skjedde det ikke egentlige krigshandlinger før krigen begynte å komme til distriktet fra 23. april. Men i dagene fram mot dette foregikk det en del militær aktivitet og forberedelser til det som måtte komme.
Feltsjukehus på Rambu
Det vart oppretta lasarett i Rambu på Tynset og noen andre steder, men det var heldigvis bare Rambu det vart bruk for. Det var bare få norske soldater innom der, og seinere en del tyskere.
Mange sanitetskvinner var i starten med og sydde og ordna med nødvendig utstyr til feltsjukehus.
- 1/1
Rambu (t.v.) vart tatt i bruk som lasarett i aprildagene i 1940. Foto: Normann, 1917 / Anno Musea i Nord-Østerdalen, MINØ.26584.
Øvingsavdeling
Mange uøvde frivillige møtte opp på Elverum ved mobiliseringa. En oberstløytnant Gaustad fikk da 17. april i oppdrag å samle disse, samt noen øvde og noen befal på Tynset, og bygge opp ei øvingsavdeling der og begynne oppøving. Øvingsavdelinga vart forlagt flere steder: Holmen skole, Folkets hus, ungdomshuset Fram, museet og Sandbakken, samt staben på Tynset hotell.
Ei tropp av Øvingsavdelinga kom i skuddveksling med den tyske fortroppa på Kaldbekkmoen 24. april. Men under den kaotiske og hastige tilbaketrekninga denne dagen, vart Øvingsavdelinga dimittert på Os.
-
Mange skytterlagsmedlemmer var mobilisert som luftlandingsvern i aprildagene i 1940, med vakthold og patruljering. Her milorgsoldater i Narjordet på slutten av krigen. Foto: Anno Musea i Nord-Østerdalen
Luftlandingsvern
Løytnant von Krogh fra feltartilleriet kom til Tynset 13. april med ordre fra Hærens overkommando om å organisere frivillige styrker i Østerdalen til vern mot fallskjermtropper. Han fikk aller først organisert frivillige skytterlagsfolk som vakter ved telefonsentralen og innfartsveiene til Tynset.
Til sammen var det om lag 500 skytterlagsmedlemmer fra Stai og Rendalen i sør til Os og Innset i nord, Narjordet og Øversjødalen i øst og Folldal i vest som var med på tjenesten som luftlandingsvern i dette store distriktet. De vart plassert ut som vakter for å observere, og drev også patruljering. De skulle rapportere daglig, og varsle straks om de så noe av betydning.
Bare omkring 100 av disse frivillige fikk uniformer, mens resten vart utstyrt med armbind med nasjonalfargene. Mange kvinner vart satt til å sy forsvinningsdrakter og armbind til de mange frivillige soldatene.
Tekst: Arild Alander.
Kilder: sjå litteraturlista for den regionale krigshistoria