Gjennom de første 25 åra etter at The Foldal Copper & Sulphur Co. Ltd. gjenopptok gruvedrifta i Folldal var det veldig mange arbeidskonflikter ved virksomheta. Folldal Grubeabeiderforening vart stifta i 1906 og hadde sin første streik allerede året etterpå. Flere streiker kom seinere, blant anna en 14 måneders konflikt i 1923-24. Og klimakset kom i 1929, da det som seinere skulle bli kalt Folldalskonflikten, eller lokalt Storstreiken, brøt ut. Det skulle bli en streik av nesten to års varighet. De streikende arbeiderne i Folldal fikk støtte fra mange hold, med støtteaksjoner og blokkader mange steder.
Folldalskonflikten var i første omgang uenighet om lønns- og arbeidsvilkår. Men den kom til å dreie seg om spørsmål av mer prinsipiell karakter, særlig om den kollektive oppsigelsen, som bedrifta ikke ville godta.
Forhandlinger om ei ny avtale i begynnelsen av 1929 hadde ikke ført fram, og 9. april varsla gruvearbeiderforeninga plassoppsigelse med fjorten dagers varsel. Etter ytterligere resultatløse forhandlinger varsla så foreninga i brev 20. mai iverksettelse av arbeidsstans fra kl. 1400 dagen etterpå. Brevet vart overlevert direktøren personlig denne dagen - andre pinsedag 1929. Dermed gikk 220-225 arbeidere ut i streik.
Her kan du lese gruvearbeiderforeningas brev til bedrifta 20. mai, og likeså verksdirektør Worm H. Lund sitt svarbrev 21. mai.
Det kan til slutt nevnes at denne streiken først vart avslutta i 1931. En overenskomst var klar 25. januar, men forlik vart først inngått i mars. Og det ser ut til at det var først fra den 20. april at bedrifta begynte å ta inn att de første av de streikende arbeiderne. Dette gikk imidlertid sakte, og i oktober var fortsatt 100 mann ledige. Dette hadde delvis sin bakgrunn i de mange streikebryterne som bedrifta hadde ansatt og inngått ei langsiktig avtale med, men som fagorganisasjonen forlangte fjerna. Disse vart oppsagt, noe som førte til en langvarig rettssak mellom deres forening Folldal Verks upolitiske arbeiderforening og The Folldal Copper & Sulpher Co. Ltd.