Ryhaugburet

Kommer fra Ryhaugen i Folldal, gnr 50 bnr 1. Det ble oppsatt her av Jørgen og Mikkel Streitlien i 1957.  

I 1829 ble det på Nordistugu Streitlien født en gutt som ble døpt Ingebrigt. Han var bruker på gården bare noen år før han døde i 1870. Fra «I Vinjes fotefar» av Dagfinn Grønoset. Men ingen historie fra Folldalsfjella har gjort mer inntrykk på Ole P. Øyen enn den dramatiske kampen Ingebrigt Streitlien utkjempet en dag oppi Bjønnbasket: En stor rusk av en bamse hadde drept bjellekua til Ingebrigt. Det var et hardt slag for en fjellbonde, og han syntes han måtte hevne ugjerningen og berge resten av dyra sine. Ingebrigt visste godt hvor bjørnen var og dro inn i fjellet med børsa. Det gikk ikke lenge før slagbjørnen sto foran ham. Ingebrigt brente løs og traff, men skuddet drepte ikke bamsen. Stygt skadd og fra seg av sinne vaglet den i mot Ingebrigt med åpent gap. Så stupte den over Ingebrigt og den åpne kjeften lukket seg over armen. Kjeften låste seg fast, bjørnetennene boret seg inn i kjøttet. Ingebrigt trakk kniven og stakk til bamsen segnet død over han. Men bjørnekjeften satt like fastlåst over armen, og Ingebrikt hadde ingen annen utveg enn å skjære hodet av den. En tyngre veg enn den Ingebrigt måtte vandre ned fra fjellet den gangen, får vi tro ingen har hatt.Blodig kom han krypende heim med bjørnehodet på slep i armen.

I Folldal bygdebok av Ivar A Streitlien er det en litt annen utgave av historien.«Bjørnen hadde tatt bjellekua til Ingebrigt. Dette ville han gjøre opp med bjørnen for. Menbjørnen kom så brått på han, så han sansa ikkje bamsefar før denne var like innpå livet,gående på bakføttene, og med gapande kjeft. Lynsnart køyrde Ingebrikt høgre neven inn ibjørnegapet så langt han kunne. Det vart noko av eit basketak. Men bjørnen fikk ikke drapusten, og laut ende sine dagar på denne måten.»Som guide må du selv velge den historien du liker best.