Hopp til hovedinnhold

Prestegardstunet/Bull-museet

Gården var opprinnelig prestegard i Rendalen i lang tid. Men i 1880 ble det bygget ny prestegard i Rendalen, og den gamle ble solgt til private. Husene forfalt, og en del ble revet. Bare hovedbygningen og loftet ble stående igjen. I 1920 ble stedet kjøpt av kommunen, og man bestemte seg senere for å ha Bull- museet her.

I prestegården ble den kjente forfatteren og prestesønnen Jacob Breda Bull født (1853-1930). Han var nært knyttet til Rendalen, og på tunet finner en hus og gjenstander med tilknytning til hans rike forfatterskap. Vi arrangerer faste guidede turer hver dag i sommersesongen. Da får du bla komme inn i  hovedbygningen , og høre om Bulls liv og virke.

  • Bull-museet Rendalen gamle prestegård
    Bull-museet

Hovedbygningen fra 1747 og er møblert hovedsakelig med gjenstander fra Bulls dager. Bull var Norges meste leste forfatter i sin tid, og ga ut over 60 bøker. De fleste av gjenstandene i hovedbygningen ble opprinnelig solgt på auksjon da Bull familien flyttet fra prestegården i 1869. Men da det ble vedtatt å ha et museum her, ga lokalbefolkningen tilbake en hel del fra auksjonen til museet. En del av gjenstandene kommer også fra Bull familien som ga de til museet etter Bulls død i 1930.

  • Grava til Vesleblakken
    1/2
    Grava til Vesleblakken
  • Grava til hundene Ajax og Hektor som sloss i «Ulveslaget»
    2/2
    Grava til hundene Ajax og Hektor, som sloss i «Ulveslaget»

Flere av Bulls historier tar utgangspunkt i Rendalen. To av hans kjente verk «Vesleblakken» og «Ulveslaget» er fortsatt tekster som blir lest og sunget av både unge og gamle.  Rett innenfor prestegårdsporten på høyre hånd finner du disse dyreheltene begravet; hesten Vesleblakken og hundene Ajax og Hektor, som sloss i «Ulveslaget». 

  • Statuen av Vesleblakken
    1/1
    Vesleblakken. Kjent fra Bulls diktning og her forma i bronse av Tore Bjørn Skjølsvik .

Ute på tunet står statuen av Vesleblakken og kjørekaren Ola Jonsen Styggpåjord. Kjent fra Bulls diktning og her forma i bronse av Tore Bjørn Skjølsvik.

  • stabburet på bull-museet
    Stabburet

Stabburet

Denne bygningen er  nevnt i 1768. Stabburet og hovedbygningen er de eneste husene som er igjen fra det opprinnelige prestegårdstunet, slik det var da Jacob B Bull vokste opp.

De fleste matvarene de trengte på gården måtte lagres. Kornet måtte holde til neste avling var høstet inn, og kjøtt og salt måtte saltes, spekes, tørkes eller rakes. Stabburene sto på stabber/stolper for å hindre at mus kom inn. Det var frykt for tjuver, så stabburet hadde bare glugger. Stabbursnøkkelen var selve symbolet på ansvarsområdet gardkjerringa hadde. Stabburet alltid inngang bare i første etasje. For å komme til andre etasje må en gå opp en trapp inne i stabburet.  

På veggen er det et gammelt fuglebur. Dette er laget av «Tusen-Mikkel», som arbeidet i prestegården i Bulls barndom. «Tusen-Mikkel» var en mann som hadde mange ideer og løsninger. Bull skildrer ham i flere av sine fortellinger.

  • gammelt fuglebur på stabburet
    1/1
    På veggen er det et gammelt fuglebur
  • Loftsbygning for oppbevaring av klær Denne loftsbygningen,som er fra første halvdel av 1700-tallet sto tidligere på Bjønngar’n
    Loftsbygningen

Loftsbygningen

Loftsbygningen til venstre for våningshuset på tunet

På gardene var det ofte to stabbur, ett for mat og ett for klær. Men det kunne også være en loftsbygning for oppbevaring av klær. Denne loftsbygning, som er fra første halvdel av 1700-tallet, sto tidligere på Bjønngar’n.

Da Jacob B. Bull vokste opp, sto det en annen bygning her. Den ble kalt Ny-salen. I andre etasje på Ny-salen var Bispe-værelset, som biskopen benyttet da han var på visitas.

  • Drengestua på Bull-museet
    Drengestua

Drengestua

Drengestua et flyttet til Bull-museet fra Øvre Sveen og er ei Østerdalsstue. Men det var en drengestue her tidligere også. Som barn satt Bull gjerne i drengestua, og i hans fortellinger blir vi godt kjent med drengen Ola Jonsen Styggpåjord og de andre som arbeidet på gården. Senere fikk presten en forpakter som drev gårdsbruket. I folketellingen for 1865 bodde forpakteren med familien sin i drengestua.

  • Eldhuset var et grovkjøkken der det ble bakt, stekt og vasket klær. Dette eldhuset sto tidligere på Bjønngar’n.
    Eldhuset

Eldhuset

Eldhuset var et grovkjøkken der det ble bakt, stekt og vasket klær. Dette eldhuset sto tidligere på Bjønngar’n.

Det var vanlig at det var bakste-kjerringer som tok på seg baking på gårdene. I Bulls fortellinger blir vi kjent med Bakst-Marte. Hun var mor til Puss-Jo, som ofte var med moren sin når hun var rundt på gårdene og bakte. Puss-Jo ble en av Jacob B. Bulls første barndomsvenner og de beholdt vennskapet livet ut.

  • Fjøset/ stallen med statuene av Vesleblakken og Ola Jonsen Styggpåjord.
    Fjøset/ stallen med statuene av Vesleblakken og Ola Jonsen Styggpåjord.

Fjøs/stall

Et fjøs/stall er også flyttet til museet. Denne bygning sto opprinnelig på Møregga

  • Utsikt over Rendalstunet
    1/1
    Utsikt over Rendalstunet

Det er også flyttet et grishus og kvern til museet. Ei badstu er også flyttet til museet. Disse er plassert nordvest for prestegardstunet. I det gamle bondesamfunnet gikk den opprinnelige bruken av badstu som sauna ut av bruk og badstuene ble benyttet som korntørker.  

Hagen

Bak hovedhuset finner du prestegårdens perle: hagen. På Bulls tid var det både prydhage og kjøkkenhage, epletrær, bærbusker, blomster, grønnsaker og urter. Nå er det Øvre Rendal Hagelag som steller hagen.

  • Hagen på Rendalen gamle presetgård
    1/1
    Hagen
Museum24:Portal - 2024.11.2 5
Grunnstilsett-versjon: 2