Hopp til hovedinnhold

Bull-museet

  • prestegårdsbygningen sett utenfra

Hovedbygningen

I 1741 ble Rendalen skilt ut som eget prestegjeld fra Åmot. I 1747 ble gården Vangen prestegård. I 1880 ble det bygd ny prestebolig nærmere kirken og den gamle prestegården ble solgt. I 1964 åpnet Bull-museet.

Da Bull-familien flyttet fra Rendalen, ble det meste av inventaret solgt på auksjon, men mye er gitt tilbake da den gamle prestegården ble museum.

Jacob B. Bull døde i 1930 og fikk dermed ikke oppleve at hans barndomshjem ble museum slik som han ønsket.

  • Stua var dagligrommet for prestefamilien

Stua

Stua var dagligrommet for prestefamilien. Henriette Bull, Jacobs mor, hadde plassen sin ved vinduet mot sør. Her hadde hun godt lys for håndarbeid og hun kunne kikke ut på veien utenfor huset. På denne tiden var dette hovedveien mellom Christiania og Trondheim.

  • Stua var dagligrommet for prestefamilien
    1/1
  • Blåkammerset der Jacob Breda Bull ble født og har står vugga han lå i som barn

Blåkammerset

I blåkammerset ble Jacob B. Bull født og har står vugga han lå i som barn. De hadde en barnepike som het Marit. Bull forteller om henne og om minner fra blåkammerset i Marit i Prestegårdshistorier.

  • Kjøkkenet i prestegårdbygningen Bull-museet

Kjøkkenet

Det lille blå kjøkkenet i prestegården er et eksempel på forskjellen på en embedsbolig, som prestegården var, og kjøkkenet på en Rendalsgard. På bildet kan vi se luka i veggen inn mot stua hvor maten ble servert igjennom. På en vanlig gård i bygda var kjøkkenet også dagligrommet for alle på gården. I bygder som Rendalen, var det vanlig at alle spiste ved samme bord, mens her spiste prestefamilien for seg selv i stua.

  • ovn kjøkkenredskaper kjøkken Bull.museet
    1/1
  • prestefamiliens soverom

Soverommet

Dette var prestefamiliens soverom. Det var mange som bodde i prestegården i Jacob B. Bulls barndom, slik at barn og voksne hadde soverom sammen. Kvelden 18. februar 1858 var det ved vinduene her de sto og fulgte med på det navngjetne ulveslaget, som er blitt kjent gjennom Bulls fortelling.

  • Prestens kontor Bull-museet - I dette rommet har det vært mange møter mellom bygdefolk og øvrighet. I sorg som i glede kom menn og kvinner fra bygda hit for å snakke med presten.

Prestens kontor

I dette rommet har det vært mange møter mellom bygdefolk og øvrighet. I sorg som i glede kom menn og kvinner fra bygda hit for å snakke med presten.

Gjennom Jacob B. Bulls forfatterskap blir vi kjent med flere av de prestene som hadde kontoret sitt her: Bull gir presten Samuel Mandall et portrett i bøkene Hr. Samuel og Hr. Samuels rike, og i flere av folkelivsskildringene blir vi kjent med Mathias Bull, Jacobs far.  

  • Kotorpult med glasskap, kontorstol

Jacob B. Bulls kontor

Bull bodde ikke i Rendalen som voksen, men det er innredet et kontor i museet med møbler som familien til Jacob B. Bull hadde da de bodde i Christiania og København. På skrivebordet kan du se Bulls håndskrevne notater. Maleriet over skrivebordet er malt av Poul Rytter.

  • Lenestol i Bull-museet prestegårdsbygningen
    1/1
  • I sine folkelivsskildringer benyttet han virkelige personer fra bygda som forbilder. I grønnkammerset i andre etasje er det samlet gjenstander som er knyttet til disse personene. Her er bl.a. kirkesleden til Hr. Samuel, vogga som Per Morken lå i som barn og pelsen til Østerdalskongen.

Grønnkammerset

Jacob B. Bull skrev over 60 bøker. I sine folkelivsskildringer benyttet han virkelige personer fra bygda som forbilder. I grønnkammerset i andre etasje er det samlet gjenstander som er knyttet til disse personene. Her er bl.a. kirkesleden til Hr. Samuel, vogga som Per Morken lå i som barn og pelsen til Østerdalskongen. Andreas Block illustrerte mange av bøkene til Bull, og vi kan se flere av disse tegningene her.

Les mer om Jacob B. Bull og hans forfatterskap her.

Museum24:Portal - 2024.04.15
Grunnstilsett-versjon: 1