Hopp til hovedinnhold
  • logo husantunet
    1/1
  • Husantunet

Bebyggelsen på garden Nordre Husan ble fredet i 1941 og etter en langvarig restaurering ble Husantunet åpnet som museum i 1958. 

I følge arkitekt Halvor Vreim hos Riksantikvaren, er Husantunet en av landets best bevarte antikvariske gårdstun.

To-tun: Tunet er et veldig klart eksempel på et såkalt to-tun, en tuntype som dominerte i Nord-Østerdalen fram til ca. 1850, men etter dette avløst av firkanttun. 

Særtrekk ved bebyggelsen: Det er i alt atten hus med hver sin funksjon. Hus med lignende funksjoner er plassert i nærheten av hverandre. Bolighus og bryggerhus er samlet nær vannkilden – mens uthusa er samlet lenger nord, med høylåve for hvert dyreslag. 

Sommer og vinterstue: Mange syntes det er rart med to bolighus på samme gard, men dette hadde sine grunner. Det var enklere hushold om sommeren. Vinterstua ble vasket og golvet malt. Det kan kort nevnes at sommerstua hadde delt inngangsdør, slik at de kunne ha den øvre døra åpen med oversikt over tunet og mens den nedre delen var lukket, holdt de dyr ute. Vinterstua hadde helt dørblad.

Tunet ligger flott til på en avsats over Glomma med god utsikt over bygda, og er i dag et unikt samlingspunkt i Alvdal, med ulike arrangement sommerstid.

Når du besøker Husantunet, kan du benytte deg av formidlingsverktøyet KulturPunkt. Dette er en digital guide bestående av lydklipp, tekst og bilder. Her kan du høre historien om Husantunet og lære om livet på gården, samtidig som du hører stemningsfull musikk og lyder.


Sæterdrift

Husan hadde tre sætre som hørte til gården. Her bodde og arbeidet mor, unger og dyr i sommerhalvåret.

I lydfilen kan du lære om sæterdrift.

Sæterdrift


Lydfil som tekst
Til Husantunet hørte det tre sætre: Tronsvangan, Steivangan og Steilangsætra. Dette var vanlig på gårder av denne typen. Rundt sankthans pakket hu mor og reiste til sæters med unger og dyr. Ungene fikk være med og fikk minner for livet og læret om sæterdrift gjennom å hjelpe moren sin i arbeidet. En måtte tidlig opp og fôre og melke dyrene før de skulle ut på beite. Ystingen var en lang prosess, og den krevde mye brensel før det ble ost i bukjelen. Fløten ga rømme og smør og kinningen var tidkrevende og slitsom.

Om kvelden skulle buskapen inn igjen og melkes en gang til. Mange tunge løft var det, men her på sætra var budeia selvstendig. Hun var fri for andre forpliktelser og kunne ha litt mer tid for seg selv.

På sætra ble de til månedsskiftet august september, og de vekslet også mellom vår- og høstsæter. Vårsætra lå lavere i landskapet der det ble tidlig snøfritt og beitet kom først. Høstsætra kunne ligge høyere, slik som sætra til Husan, oppunder Tronfjellet rett ovenfor gården. Det gjaldt å utnytte alle fôrressurser. Derfor kunne dyrene bli tatt ned igjen til gården for å beite på gjenveksten i en periode utpå sommeren, før de ble tatt opp igjen til sætra der gresset sto friskt.      

Troen på de underjordiske sto sterkt blant folket på sætra, og de hadde ulike måter for å beskytte seg mot huldrefolket.

  • De underjordiske på Husantunet
    De underjordiske på Husantunet Live Ness

Klikker du på lydfilen kan du høre en fortelling om ei sæterjente som ble kidnappet av huldrefolket.

Overtru og de underjordiske


Lydfil som tekst
Troen på de underjordiske og på huldrefolket er tett knyttet til livet på sætra. På ulike vi beskyttet folk seg mot de onde maktene. En måtte passe på så sætra ikke ble lagt til et sted huldrefolket holdt til. «Pass døkk!» sa de bestandig før de slo varmt vann på bakken. Om kvelden kunne ungene bli fortalt nifse historier når mørket kom sigende.

På Steivangen var det ei sæterjente som ble tatt i berg en dag hun var ute med buskapen. Hun visste ingenting, før hun var inne i et rom der det var så fint at det blinket av gull og sølv alle steder. De ville gifte henne med en huldregutt og tok til å pynte henne til brud både med gull og sølv. Og på hodet satte de ei sølvkrone. De var nesten ferdige, og jenta trodde hun var fortapt. Så kom hun på en salme hun hadde lært og den satte hun i å synge. Da slapp de henne, og med en gang sto hun ute på fjellet igjen med buskapen. All brudestasen hadde hun på seg og den hadde hun siden. I håret hennes hadde de flettet seksten fletter så små og fine at de måtte bruke nål for å få dem opp.

i

Last ned PDF og les mer om Husantunet, eller åpne fila her på siden.

Les mer om Husantunet og andre anlegg her (1996_50-57_Alvdal_Museum.pdf)

Finn veien til Husantunet

Klikk den røde markøren for å finne veien fra der du er med Google Maps.

  • Bilde av Husantunet

    Husantunet

    Vis vei

    Bebyggelsen på garden Nordre Husan ble fredet i 1941 og etter en langvarig restaurering ble Husantunet åpnet som museum i 1958. I følge arkitekt Halvor Vreim hos Riksantikvaren, er Husantunet en av landets best bevarte antikvariske gårdstun. To-tun: Tunet er et veldig klart eksempel på et såkalt to-tun, en tuntype som dominerte i Nord-Østerdalen fram til ca. 1850, men etter dette avløst av firkanttun.

Museum24:Portal - 2024.11.2 5
Grunnstilsett-versjon: 2