•  (Foto/Photo)
    1/1

Når du besøker Husantunet, kan du benytte deg av formidlingsverktøyet KulturPunkt. Dette er en digital guide bestående av lydklipp, tekst og bilder. Her kan du høre historien om Husantunet og lære om livet på gården, samtidig som du hører stemningsfull musikk og lyder.

Du kan bruke audioguide til å fortelle deg om Husantunet. Den kan leies på Aukrustsenteret og guider på flere språk.

Storflommen i 1789 og starten på uår

I 1789 ble Nord-Østerdalen rammet av storflom. Dette var starten på dårligere tider i dalføret. Husan ble ikke direkte berørt av flommen, men mange andre gårder ble skylt vekk.

I lydfilen kan du lære mer om flommen og de som ble påvirket av den.

Storflommen i 1789 og starten på uår


Lydfil som tekst

Storflommen i 1789 markerte starten på dårlige tider i Nord-Østerdalen. Det hadde vært en lang og kald vinter og snøsmeltingen kom sent i gang. Mai viste snø på fjellene og isen lå tykk på de fleste innsjøene. Men det var først sent i juli at ting begynte å skje. Kraftige regnskyll over flere dager og varmt vær, ga mye smeltevann i elver og bekker. Alvdalsboka forteller: Nå ble det flom for alvor. Elvene vokste og kokte opp og snart gikk de over holmer og elvesteder, mørkebrune og grumsete som leiresuppe. Det suste og buldret i elver, åer og bekker, og i lier og egger gikk det skred på skred så det ble lange og høye meler. Kvist og trestammer la seg i bakevjer, elver og bekker og demmet opp så det ble nye far. Åker og eng ble ødelagt. Hus, avling og husdyr ble tatt av flommen».

Dalbunnen langs Glåma så ut som en stor sjø, og vannet var som ei leiresuppe. Der vannet gikk innover dyrket jord, ble denne dekt av sand, grus, leire og steiner. Det gikk en mannsalder før det ble skikkelige avlinger igjen. Husantunet ble ikke direkte berørt da Glåma gikk over sine bredder, men på tolv andre gårder i Alvdal gikk husene med i flommen. Hele bygda var preget av hendelsen i lang tid fremover.

Hva tenkte og gjorde Ole Toresson på Husan under flommen i 1789? Han hjalp sikkert til så godt han kunne med rydding av åker og eng, og kanskje tilbød han husrom til husløse naboer. For folk hjalp til der det trengtes. Alvdalsboka forteller videre: Under en av de siste flomdagene satt en familie på en avsats oppe i egga og åt under åpen himmel. Det var Gulløy-familien. Under flommen hadde Glåma funnet nye veier og sopte med seg hele Gulløy-gården. Mannen skal ha grått og mumlet: «Å bli så fort fattig kunne vel ingen tru ell tenkje!» Fra den dagen har Glåma rent over der Gulløy-gården lå.

  • Husantunet (Foto/Photo)

Bebyggelsen på garden Nordre Husan ble fredet i 1941 og etter en langvarig restaurering ble Husantunet åpnet som museum i 1958. 

I følge arkitekt Halvor Vreim hos Riksantikvaren, er Husantunet en av landets best bevarte antikvariske gårdstun.

To-tun: Tunet er et veldig klart eksempel på et såkalt to-tun, en tuntype som dominerte i Nord-Østerdalen fram til ca. 1850, men etter dette avløst av firkanttun. 

Særtrekk ved bebyggelsen: Det er i alt atten hus med hver sin funksjon. Hus med lignende funksjoner er plassert i nærheten av hverandre. Bolighus og bryggerhus er samlet nær vannkilden – mens uthusa er samlet lenger nord, med høylåve for hvert dyreslag. 

Sommer og vinterstue: Mange syntes det er rart med to bolighus på samme gard, men dette hadde sine grunner. Det var enklere hushold om sommeren. Vinterstua ble vasket og golvet malt. Det kan kort nevnes at sommerstua hadde delt inngangsdør, slik at de kunne ha den øvre døra åpen med oversikt over tunet og mens den nedre delen var lukket, holdt de dyr ute. Vinterstua hadde helt dørblad.

Tunet ligger flott til på en avsats over Glomma med god utsikt over bygda, og er i dag et unikt samlingspunkt i Alvdal, med ulike arrangement sommerstid.

Last ned PDF og les mer om Husantunet, eller åpne fila her på siden.

Finn veien til Husantunet

Klikk den røde markøren for å finne veien fra der du er med Google Maps.

  • Husantunet

    Vis vei

    Bebyggelsen på garden Nordre Husan ble fredet i 1941 og etter en langvarig restaurering ble Husantunet åpnet som museum i 1958. I følge arkitekt Halvor Vreim hos Riksantikvaren, er Husantunet en av landets best bevarte antikvariske gårdstun. To-tun: Tunet er et veldig klart eksempel på et såkalt to-tun, en tuntype som dominerte i Nord-Østerdalen fram til ca. 1850, men etter dette avløst av firkanttun.