•  (Foto/Photo)
    1/1

Når du besøker Husantunet, kan du benytte deg av formidlingsverktøyet KulturPunkt. Dette er en digital guide bestående av lydklipp, tekst og bilder. Her kan du høre historien om Husantunet og lære om livet på gården, samtidig som du hører stemningsfull musikk og lyder.

Du kan bruke audioguide til å fortelle deg om Husantunet. Den kan leies på Aukrustsenteret og guider på flere språk.

Sommerhus og vinterhus

På Husantunet er det to bolighus som ser veldig like ut. Dette er sommer- og vinterhuset. Beboerne på Husantunet vekslet mellom å bo i disse to boligene etter årstidene.

Ved å klikke på lydfilen kan du lære mer om sommer- og vinterhuset.

Sommerhus og vinterhus


Lydfil som tekst
Sommeren var kjærkommen i juni, etter de siste snøfallene i maidagene. Håpet var en varm og fruktbar sommer. På Husantunet finner du to bolighus: en sommer og en vinterbolig. Dette her er typiske østerdalsstuer med en påbygd gang. Rundt 1850 kom en mann gående oppover dalførene i Norge. Det var kulturforskeren Eilert Sundt. Han reise på statsstipend og studerte allmuesfolk og den fattigste og råeste klasse, i tillegg til byggeskikk. Han kalte denne typen stue for den akerhusiske stue. Det var fordi han så på reisen sine at de var utbredt utover hele det gamle Akerhus stift. I 1862 skriver han: «I stedet for stuebygning eller hovedbygning eller våningshus siger bonden selv gjerne slett og rett stuen. Hele huset er nemlig bygget for selve stuens skyld. Dette værelset som i bondens gammeldagse husholdning er at akte for en hel bolig. På en gang kjøkken, soveværelse, arbeidsrom, dagligstue og storstue. Mang en bonde er født i denne samme stue hvor han nu sitter i høysetet i bordenden, samlet med sitt husfolk ved måltidene eller til husandakt. Her feirede han sin bryllupsfest og her står nu hans barns vugge.»

I slike stuer hadde alt inventar sin faste plass. Går du gjennom gangen i sommerstua på Husan, kommer du rett inn i stuerommet. Matskapet står til høyre for deg, til venstre står fremskapet som lagrer utstyr til matlaging og selve måltidet. Ved siden av fremskapet står spisebordet der han far selv satt i høysetet ved enden av bordet. Han far kunne se diagonalt over stua, rett inn i grøtsteinsmuren. Det vil si peisen av kleberstein. Soverommet, eller det som kalles kloven, er skilt fra stua med en plankevegg med en stor åpning i. Over kloven var det vanlig å lage en liten hems, såkalt remn for ekstra sengeplasser. Ellers er det ingen himling eller hems i stuerommet. Byggeteknikken er laftet tømmer med tradisjonelt åstak. Ser du på gavlveggen på en av stuene, stikker det ut to slingner. Dette er to gjennomgående stokker som har vært praktiske å henge fra seg ting på inne i stuerommet. Konstruksjonsmessig vet vi ikke om de hadde noenbetydning.

Sommerstua og vintersua på Husantunet er nesten helt like både innvendig og utvendig, bortsett fra ar vinterboligen har flere vinduer og sommerstua har delt ytterdør. Om vinteren trengte de lys, og unnet seg flere vinduer. Om sommeren ga de lange sommerdagene nok arbeidslys. Bruken av sommerstua og vinterstua skiftet i takt med sæterdriften. Rundt Sankthans var tiden inne for å dra til sæters. Samtidig flyttet familien over i sommerstua. Fordi sommerstua og vinterstua er såpass like, undres vi ennå i dag over denne skikken. Hvorfor er det ikke større forskjell på disse to stuene? Hvorfor flytte over til en stue som er nesten lik? Vi vet egentlig ikke helt hvorfor, men man kan tenke seg at en vinter med en familie under samme tak samler mye skitt og lort og behovet for å vaske ble etter hvert påtrengende. Vi vet også at kontrasten mellom sommer og vinter er stor her i Nord-Østerdalen og denne må ha kjentes ekstra tydelig i et tradisjonelt bondesamfunn. Da var folk i daglig kontakt med jorden, husdyr, skogen, avlingen, vannet og de skiftende værforholdene.    

  • Husantunet (Foto/Photo)

Bebyggelsen på garden Nordre Husan ble fredet i 1941 og etter en langvarig restaurering ble Husantunet åpnet som museum i 1958. 

I følge arkitekt Halvor Vreim hos Riksantikvaren, er Husantunet en av landets best bevarte antikvariske gårdstun.

To-tun: Tunet er et veldig klart eksempel på et såkalt to-tun, en tuntype som dominerte i Nord-Østerdalen fram til ca. 1850, men etter dette avløst av firkanttun. 

Særtrekk ved bebyggelsen: Det er i alt atten hus med hver sin funksjon. Hus med lignende funksjoner er plassert i nærheten av hverandre. Bolighus og bryggerhus er samlet nær vannkilden – mens uthusa er samlet lenger nord, med høylåve for hvert dyreslag. 

Sommer og vinterstue: Mange syntes det er rart med to bolighus på samme gard, men dette hadde sine grunner. Det var enklere hushold om sommeren. Vinterstua ble vasket og golvet malt. Det kan kort nevnes at sommerstua hadde delt inngangsdør, slik at de kunne ha den øvre døra åpen med oversikt over tunet og mens den nedre delen var lukket, holdt de dyr ute. Vinterstua hadde helt dørblad.

Tunet ligger flott til på en avsats over Glomma med god utsikt over bygda, og er i dag et unikt samlingspunkt i Alvdal, med ulike arrangement sommerstid.

Last ned PDF og les mer om Husantunet, eller åpne fila her på siden.

Finn veien til Husantunet

Klikk den røde markøren for å finne veien fra der du er med Google Maps.

  • Husantunet

    Vis vei

    Bebyggelsen på garden Nordre Husan ble fredet i 1941 og etter en langvarig restaurering ble Husantunet åpnet som museum i 1958. I følge arkitekt Halvor Vreim hos Riksantikvaren, er Husantunet en av landets best bevarte antikvariske gårdstun. To-tun: Tunet er et veldig klart eksempel på et såkalt to-tun, en tuntype som dominerte i Nord-Østerdalen fram til ca. 1850, men etter dette avløst av firkanttun.