1/1

Bebyggelsen på garden Nordre Husan ble fredet i 1941 og etter en langvarig restaurering ble Husantunet åpnet som museum i 1958.

I følge arkitekt Halvor Vreim hos Riksantikvaren, er Husantunet en av landets best bevarte antikvariske gårdstun.

To-tun: Tunet er et veldig klart eksempel på et såkalt to-tun, en tuntype som dominerte i Nord-Østerdalen fram til ca. 1850, men etter dette avløst av firkanttun.

Særtrekk ved bebyggelsen: Det er i alt atten hus med hver sin funksjon. Hus med lignende funksjoner er plassert i nærheten av hverandre. Bolighus og bryggerhus er samlet nær vannkilden – mens uthusa er samlet lenger nord, med høylåve for hvert dyreslag.

Sommer og vinterstue: Mange syntes det er rart med to bolighus på samme gard, men dette hadde sine grunner. Det var enklere hushold om sommeren. Vinterstua ble vasket og golvet malt. Det kan kort nevnes at sommerstua hadde delt inngangsdør, slik at de kunne ha den øvre døra åpen med oversikt over tunet og mens den nedre delen var lukket, holdt de dyr ute. Vinterstua hadde helt dørblad.

Tunet ligger flott til på en avsats over Glomma med god utsikt over bygda, og er i dag et unikt samlingspunkt i Alvdal, med ulike arrangement sommerstid.

Byggeskikken på Husan

Husantunet er bygd opp som et tradisjonelt to-tun, med bolighus samlet på inntunet og bygninger til dyr og dyrestell samlet på uttunet.

Klikk på lydfilen for å høre mer om byggeskikken på Husantunet.

Lydfilen som tekst
Selv om Husantunet kan virke omfattende med i alt 18 bygninger, var dette en vanlig størrelse for gårdene i Nord-Østerdalen. Gården virker stor fordi det var vanlig å bygge ett hus som hadde vær sin funksjon. Den gangen, samlet man ikke ku og hest under samme tak. Det skjedde ikke før etter 1850. Det er vetleburet fra siste del av 1600-tallet som er eldst. Resten av gården antar vi er fra første del av 1700-tallet til litt inn på 1800-tallet.

Men hvorfor er bygningene plassert slik de er? Det er lett å tro at alt er tilfeldig, men de er plassert slik at de danner et såkalt inntun og uttun av praktiske årsaker. På vinteren var det vanlig å samle dyrene på uttunet for foring. I dette tunet ligger låve, løe til høyet, kufjøs, sauefjøs og stall. Altså alt fôret og oppholdsrommene til dyrene. I inntunet ligger sommer- og vinterbolig, loft, bu og vedskål. Dermed markerer inntunet boligbygningene og hus blant annet knyttet til foredling og lagring av mat. To-tunsordningen er sjelden å se i dag, fordi de fleste gårdene gjennomgikk store forandringer fra midten av 1800-tallet og utover. Bygningene ble større og færre og flere funksjoner ble samlet under samme tak. Men her på Husan er altså den gamle ordningen med inntun og uttun bevart.

Husan gir et godt inntrykk av den gamle levemåten den gangen folk stort sett var selvforsynte med mat og annet de trengte til daglig. På de fleste andre gamle gårder har husene blitt ombygd og forandret, panelt og malt både innvendig og utvendig. Middelalderpreget vi opplever her på Husantunet er derfor en sjeldenhet.

En stallbygning er borte i gårdsanlegget på Husan. Særlig etter at Rørosbanen var ferdig i 1877, ble det etter hvert mindre behov for hestetransport. Mange staller ble stående tomme eller revet. Et par av husene på Husan er dessuten flyttet hit og erstatter dem som opprinnelig sto her. Fjøset som står her i dag er et gammelt sæterfjøs; det vil si at det er et sommerfjøs, men eksteriørmessig er det tilnærmet likt det originale. I tillegg er utedoen bak fjøsløa gitt til Husantunet fra en gårdbruker i bygda.

i

Audioguide Husantunet

Husene på Husantunet

Last ned PDF og les mer om Husantunet, eller åpne fila her på siden.

Les mer om Husantunet og andre anlegg her

Vis i nettleser (PDF) Last ned (PDF)

Finn veien til Husantunet

Klikk den røde markøren for å finne veien fra der du er med Google Maps.

Husantunet

Vis vei

Bebyggelsen på garden Nordre Husan ble fredet i 1941 og etter en langvarig restaurering ble Husantunet åpnet som museum i 1958. I følge arkitekt Halvor Vreim hos Riksantikvaren, er Husantunet en av landets best bevarte antikvariske gårdstun. To-tun: Tunet er et veldig klart eksempel på et såkalt to-tun, en tuntype som dominerte i Nord-Østerdalen fram til ca. 1850, men etter dette avløst av firkanttun.