Hanestadstabburet

Kommer fra Hanestad i Øvre Rendalen og ble satt på Uppigard-Streitlien i 1944. 

Vi ser at dette stabburet har ei fin klokke på toppen. Slike stabbursklokker ble brukt til å ringe med når det var måltider. Det er klart at det var en kjærkommen lyd å høre matklokka (eller supklokka) når den ringte. Klokketårnet her på Uppigard-Streitlien er en kopi av klokketårnet på Hjerkinn Fjellstue. Klokketårnet på Hjerkinn Fjellstue er nyrestaurert i 1996 og ny klokke er installert. Matklokka sies å være en kopi av matklokka på HjerkinnFjellstue. Det er uvisst hvor originalklokka på Hjerkinn har blitt av. Raabe prøvde å få kjøpt det originale klokketårnet, men det var selvsagt ikke til salgs. Derfor fikk han Per H. Støen fra Folldal til å lage en kopi til seg i 1945. 

Per H. Støen har satt mange spor etter seg i Folldal. Han er kjent for sine treskjærerarbeider. I Folldalskirka har vi brurstoler og nummertavler etter han. Per Støen var formann i Bygdetunnemnda ei tid. Han hadde et godt samarbeid med Tore Segelcke i den tiden hun enda disponerte og brukte tunet her. Støen ledet arbeidet med bygging av skigarden dere ser rundt tunet, etter at kommunen hadde overtatt i 1975. Han fikk med seg hjelpere fra pleiehjemmet til å lage borkene av einer.Disse karene var glade for å få et slikt oppdrag, og deltok i ivrige diskusjoner om hvordan oppdraget skulle utføres. Grinda er også tegnet av han og treverket laget han selv påverkstedet sitt. Utskjæringene dere ser på svalgangen på Holenstugu er også laget av Støen. Uppigard- Streitlien var opprinnelig ei korntrøe. D.v.s. at jorda her ble brukt til korndyrking.I Folldal er det et nedbørfattig klima. Bygda ligger i «regnskyggen» bak Dovrefjell ogRondane. I Folldal er gjennomsnittlig årsnedbør 364 mm mot f. eks Bergen med 2250 og Oslomed 763. For Røros er tallet 504.