Hopp til hovedinnhold

Kartlegging av gjenstander etter Sara Oust, ektefellen Ole (Ola) Toresen Røe (Utistuhaugen) og Hans Nielsen Hauge

Sara Oust venneforening arbeider med kartlegging av gjenstander etter Sara Oust og ektefellen Ole Toresen Røe (Utistuhaugen). Vi kartlegger også gjenstander etter Hans Nielsen Hauge i Nord-Østerdal.

Gjenstander i Ousta

Sara ble født og vokste opp i Ousta. Dagens eier Ingeborg Reitan skrev følgende til venneforeningen: «Det jeg har fått høre er følgende: Arvingen til Oustatunet (undertegnedes anmerkning: Ingeborg født 1901 på Stortrø’n) var gift med lærer Jordet som arbeidet i Tufsingdalen. Dette var Kirsti Jordets foreldre. De holdt auksjon i Ousta før vi kom i kontakt med dem. De fortalte at familien beholdt et skap fra hovedbygningen som skulle til en hytte i familien. Alt løsøre ellers i husene ble solgt på auksjonen med unntak av en benk og etasjeovnen som står i østre loft i hovedbygningen, og en slakterbenk som brukes som bord i nåværende peisestue, og en stor lagget trekopp. Veggfast interiør i gammelstua er gjenstående etter auksjonen og er i god stand. Det som nå er av innbo og løsøre er tilkommet av oss. Det meste kommer fra Sør -Trøndelag». Det har vært minst to auksjoner i Ousta. I dag er gården fredet.

Skap

På bakgrunn av det ovenstående tok venneforeningen kontakt med Brit Jorunn og Christen Jordet. Det står et gammelt skap på deres hytte i Kvennviken med årstallet 1789. Venneforeningen har mottatt bilder. På bakgrunn av disse uttalte Vigdis Vingelsgaard, tidligere leder for Bevaringstjenesten i Anno museum følgende: «Dette er et matskap av barokk type på grunn av kraftig listverk og kraftig krans. Skapet kan være fra 1780-åra til 1800. Jeg vil tro at dette stod inne i den toetasjes bygningen (undertegnedes anmerkning: I Ousta). Det er usikkert om skapet har vært en del av den faste innredningen på gården. Det finnes en dør på enn annen gård i Vingelen som er malt i samme stil. Dette er en såkalt vandredør, jf. side 190 i Amund Spangens bok «Dekorasjonsmaling i Nord-Østerdalen og Røros-bygdene» utgitt i 2019».  

Kiste

Det fantes en kiste fra 1795 med bokstavene M.P.D og S.I.D. Førstnevnte er initialene til Saras mor. Sistnevnte er Sara Ingebrigtsdatter. Kista kom i sin tid til Erlien Søndre/Lensmannsgården, sannsynligvis etter en auksjon i Ousta i nyere tid. Nåværende eier er Torgrim Østgård (TØ). Egil Storbekken malte kista på nytt i 1953. Samme år ble den gitt i gave til TØs bestemor Mary Østgård. Kista har nå inskripsjonen 1953 og M.Ø.

Gjenstander på Oust

Sara og ektefellen Ole Toresen Røe bygde opp gården Oust/Oustutrøa. I «Bygdebok Vingelen» fra 2006 under Gammelstugjelta heter det: «Halvor fekk ikkje tid eller høve til å laga nokon stor mengd av klokker. Det er truleg at mange vart spreidd utanom bygda. Han dreiv heller ikkje dette handverket som leveveg, og det måtte godt emnestål til som han måtte fara langt etter. Da han i 1779 sto fadder til søsterdotteren Sara Ousten, fekk denne guddottera hans den første klokka». Søsteren var Mari, med andre ord Saras mor. I bygdeboka fra 1943 står det følgende: «Halvor fekk ikkje tid eller høve til å laga nokor stor mengd av klokkor, men det er truleg at mange vart spredd ut over bygdene ikring. Han dreiv heller ikkje dette handverket som leveveg. Som oftast fekk han att ymse anna i vederlag for klokkone, men det råkte òg at han beint fram ga bort ei klokke når han såg seg råd til det. Da han stod fadder til søsterdottera Sara Oust i 1779, fekk denne guddotra hans ei utgåve av dei første verka. Mange av klokkone hans ber merke av å ha vore hastverksarbeid». Halvor Persson fra Gammelstu Røe og Anne Estensdotter Aasen fra Nordistu bygde opp Gammelstugjelta. Det står ikke noe om Halvor laget gulv- og/eller veggklokker.

 

Gulvklokke

Det er en gulvklokke på Oustutrø’n, men denne har verken initialer eller årstall. Klokka er overmalt på samme måte som hjørne- og fremskapet. Ragnhild og Oddmund Røe Oust skiftet urverk i 1980, og det gamle er ikke bevart. Vigdis Vingelsgaard uttaler følgende: «I sidelys kan det ses blomstermotiv under malingen på døra. Klokkekassen er gammel og urskiven opprinnelig». Vigdis Vingelsgaard tror at klokka kan være fra slutten av 1700-tallet. Den kan være identisk med faddergaven. Det arbeides videre med saken.

  • brudekrans etter Sara Oust
    Jøran Nygård

Brudekrans

Saras brudekrans har blitt konservert ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, og er utlånt til Vingelen kirke- og skolemuseum. Kransen består av blomster av silkepapir og tekstiler, sannsynligvis såkalte Nürnbergroser samt glassperler. Den har rester etter et silkebånd som ble brukt til knyting. Brudekranser av denne typen er kjent både fra Tolga, Os, Røros og enkelte andre steder i landet. Kranser ble stadig mer utbredt på 1800-tallet. Saras krans kan ha blitt kjøpt på Røros eller i Trondheim. Norsk institutt for bunad og folkedrakt sier at det hører med til unntaket at det foreligger så mange opplysninger om eieren som i dette tilfellet.

  • Tittelside Bibelens Kvinder

Bok

På Oust er det en bok som heter «Bibelens Kvinder» av A. Staudenmeyer. Den ble utgitt i 1881. Inne i boka er det skrevet følgende for hånd: «Tilhører Ole Thoresen V. Og Sara M E Datter». Dette må være Sara Marie Engebretsdatter Røe (1848-1916). Med andre ord datteren til Saras datter Mari (1818-1881). Sara Marie giftet seg med Ole Toresen Røe (1838-1923) fra Klokkarenget. Ekteparet tok over Oustutrøa.

Skrin

Det finnes et skrin på Oustutrøa med inskripsjonen «M.O.D. 1842». Dette kan være Saras datter Mari.

Det er mange gamle gjenstander på Oust, men de fleste er uten navn eller initialer. Vigdis Vingelsgaard bistod venneforeningen med en gjennomgang. Det ble tatt bilder av de med initialer, og arbeidet med mulige forbindelseslinjer til Sara Oust har startet. Det fantes også gamle gjenstander på setra i Svartåsen som brant ned.

Gjenstander på Gardsjordet

Brit Vingelsgaard Ryen og Bjørn Ivar Ryen (gården Vingelsgaard/Gardsjordet) har lånt ut en bok til Vingelen kirke- og skolemuseum. Den har tittelen «Betragtninger over Enkelte Fest- og helligdages Texter». Boka ble utgitt i 1820. Det er håndskrevne notater på innsiden av permene som det er vanskelig å tyde. Men, det står i alle fall 10. juli 1816. Brit Vingelsgaard Ryen var i kontakt med Anno Musea i Nord-Østerdalen ved Arild Alander. Han sa at dette gjelder en eiendomsoverdragelse/kontrakt i Munkedammen i Oslo. Alander mener at den ene underskriften er Hans Nielsen Hauges. Den andre er av Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne den eldre (1774-1835). Han var den første regjerings- og høyesterettsadvokaten i Norge.

Venneforeningen kontaktet professor Arne Bugge Amundsen for om mulig å få mer informasjon. Han uttaler følgende: « … min foreløpig vurdering er at (heller) ikke dette er Hauges egen signatur. Det kan virke som om det er Morgenstjerne som har ført hele dokumentet i pennen, og at «Hans Houge» også er en signatur påført av Morgenstierne. Det er samme håndskrift på hele den aktuelle siden. Hauge ville selv ikke ha betegnet seg som «S.T. Hr. Hans Houge» (S.T. står for «sine titulo=uten tittel», som er en typisk formulering hos en embetsmann, men ikke hos Hauge. Selve dokumentet ser ut til å gjelde at Hauge i 1816 selger en del av gården Bakkehaugen til Morgenstierne som samme år hadde kjøpt Munkedammen som «løkke», altså en landeiendom. Med kjøpet kunne Morgenstierne utvide Munkedammen. Året etter kjøpte Hauge som kjent storgården Bredtvet. Cf». «Derimot er det fullt tenkelig at selve kontraktsteksten er ført med Hauges egen hånd, for håndskriften der er annerledes og ikke ulik f.eks. denne … ». Venneforeningen håper at Bugge Amundsen kan se nærmere på saken når han er tilbake i Norge.

På Gardsjordet finnes det ytterligere to bøker. Den ene er «Udvalgte Skrifter af Hans Nielsen Hauge samlede til et Bind». Ugitt i 1881. Den andre er «Udtog af kirke-historien. Samlet og udgivet af Hans Nielsen Hauge». Utgitt i 1822. Den sistnevnte er en gave fra Christen Dahler til Marie Cathrine Tangen gitt i juni 1883. Det foran nevnte er skrevet med penn. Ellers er det skrevet følgende med blyant: «Bogen er mig tilhørende Sara O». Dette er Sara Olsdatter Vingelen fra Oust (1838-1915) som ble gift med Jon Estensen Vingelsgaard i 1863. Hennes foreldre var Ole Toresen Røe og hans nye kone Marit Olsdatter Sandmæl. Sara Oust døde i 1822. Ole giftet seg på nytt i 1828.

Forbindelseslinjen mellom Christen Dahler og boka på Gardsjordet fra 1822 er interessant. Det var et haugianermiljø på Neby på Tynset. Der bodde blant annet Peder Tangen. En av hans sønner var Melchior Blomberg Tangen. Hans ektefelle døde. I 1849 giftet Melchior seg på nytt med Helene Christensdatter Dahler. Hun bodde på Bredtvet sammen med foreldrene. Helenes mor var Ingeborg Marie Olsdatter Hauge - enken etter Hans Nielsen Hauge. Helenes far var Christen Borgersen Dahler. Foreldrene flyttet også til Tynset.

  • Putetrekk eller dynetrekk

Pute- eller dynetrekk

Vigdis Vingelsgaard kom tilfeldigvis over en registrering på DigitaltMuseum. Der er det bilde av et dynetrekk med alternativt navn hodepute. Videre står det at materialet er «Tekstil, ull», og at teknikken er «Vevd/sydd». Sara Vingelsgaard omtales som «Produsent», og bak navnet står det «Usikker». Eieren er Norsk Folkemuseum. På Garsjordet finnes det gamle pute- eller dynetrekk som ser ut til å være likedan som det Norsk Folkemuseum har registrert. Dette kan bety at gjenstandene på Garsjordet har tilhørt Sara Olsdatter Vingelen fra Oust. Venneforeningen sendte en henvendelse til Norsk Folkemuseum, og fikk følgende svar fra førstekonservator Bjørn Sverre Hol Haugen:

«Jeg har sjekket i registeret vårt, og der står det oppgitt at gjenstanden er kjøpt fra Astrid Vingelsgård. Det skjedde i 1949. I vår gamle hovedprotokoll står det det tilføyd at tekstilet antageligvis er vevd av Sara Vingelsgaard. Der er også tekstilet karakterisert som putetrekk, som jeg vil anta er den rette betegnelsen. Hvordan det er blitt endret til dynetrekk, kjenner jeg ikke til. Målene, 120x60 cm tilsier at dette er et trekk til ei langpute som har strukket seg over hele sengebredden. Jeg skal gå inn og endre betegnelsen i våre systemer. Så flott at dere har om hender et tilsvarende tekstil. De to skiller seg litt fra hverandre. Vårt tekstil er mørk lilla, som nok betyr at det er yngre enn Sara Oust sin levetid. Slik mørk lilla farge var veldig vanskelig å få til før de kjemiske fargestoffene kom på markedet fra 1850-åra. Tekstilet dere har, ser mer ut som en farge som var tilgjengelig på Sara Oust sin tid, men spørsmålet er hvilket materiale det er i renningstråden. Slik det ser ut på bildet, kan det ligne bomull. I så fall er det neppe så gammelt som 1822, ettersom bomullsgarn var fryktelig dyrt og vanskelig tilgjengelig så tidlig. Men om det er av ull, er det sjølsagt mulig at det kan ha tilhørt Sara Oust. Jeg ønsker lykke til med videre arbeid med Sara Oust».

Brit Vingelsgaard Ryen sier at betegnelsen langpute kan stemme på de tre som er på gården. To er rundt 120 cm lang. Den tredje er litt kortere. Materialet i renningen er ganske grovt. Skjørtet til trollkjerringa i Ryseteråsen er ganske likt stoffet i putene, men er mye mjukere. Derfor tror hun det kan være ull. Hun skal undersøke saken med Anno Musea i Nord-Østerdalen.

Sølvskje

På Garsjordet er det en sølvskje etter Sara Olsdatter Vingelen fra Oust med inngraveringen «SOD 1863». Brit Vingelsgaard Ryen tror at dette kan være en brudegave. Sara Olsdatter Vingelen fra Oust (1838-1915) ble gift med Jon Estensen Vingelsgaard i 1863. Hennes foreldre var Ole Toresen Røe og hans nye kone Marit Olsdatter Sandmæl. Sara Oust døde i 1822. Ole giftet seg på nytt med Marit i 1828. De fikk en datter, og hun ble døpt Sara.

Gjenstand på Persjordet

Knut Persvingelen og Helga Hellestveit er eiere av ridesadelen som tilhørte Sara. Den har inskripsjonen: «SED W 1818 N52». Bokstavene står for Sara Embretsdatter. W er sannsynligvis Vingelen. N står for nummer og 52 er nummeret på sadelen. Når det gjelder årstallet 1818 kan det være at den ble laget dette året. Per i dag har det ikke vært mulig å fremskaffe flere opplysninger om sadelen.

  • Ridesadel Sara Oust
    1/2
    Jøran Nygård
  • inskripsjon på ridesadel etter Sara Oust
    2/2
    Jøran Nygård

Dall

Inger Karin Røe Ødegård har en dall fra 1817. Den kan ha blitt brukt til kortvarig oppbevaring av forskjellige matvarer, for eksempel melkeprodukt. I 2016 satte Per Rønning på nye gjorder. Det ble også satt inn ny lokkpinne.

Sætersgårds samlinger

Anno Musea i Nord-Østerdalen registrerer for tiden gamle bøker fra Sætersgårds samlinger. Dette arbeidet vil ta tid, og det kan bli funnet mer av interesse for venneforeningen.

«Den Christelige Lære»

En av bøkene er Hans Nielsen Hauges «Den Christelige Lære» fra 1800. Boka har tilhørt Engebret Amundsen og Mari Olsdatter Vingelen. Hun var datteren til Sara Oust. Inne i boka lå det to håndskrifter. Professor Arne Bugge Amundsen ved Universitetet i Oslo uttaler følgende: «Dette er en avskrift av et «sendebrev» fra Hans Nielsen Hauge til «venner» flere steder i Norge. Det er tentativt datert til november/desember 1801 og er antagelig skrevet under en reise Hauge foretok i Romsdal. Det er ikke Hauges egen håndskrift». Det er avklart at boka kan lånes ut til Vingelen kirke- og skolemuseum dersom de skulle være interessert i forbindelse med utstillingen om Sara. (SMT.00842).

«Huus-postil»

Postillen ble utgitt i «Christiansand» i 1837. Boka har tilhørt Mari Olsdatter Vingelen (1818-1881) og ektemannen Engebret Amundsen Røe (Vetlnorsa). De tok over Oustutrøa. Mari var Sara Ousts datter. Mari og Engebret fikk datteren Sara Marie Engebretsdatter Røe (1848-1916). Hun giftet seg med Ole Toresen Røe (Klokkarenget), og tok over gården og postillen. (SMT.00823).

Bibel

Anno Musea i Nord-Østerdalen skriver følgende på DigitaltMuseum: «Denne bibelen er av usikker dato og opphav (tittelsiden mangler og inskripsjoner er udatert) men ser ut til å være fra sent 1700- eller tidlig 1800-tall. Det virker sannsynlig ut fra (vanskelig tydbare) inskripsjoner at denne boka har tilhørt Ola Toresen (1776-1862) på Oustutrøa, Vingelen - ektemannen til Sara Oust. Vel så interessant er det at bokbinderen er omtalt ved navn, som er relativt uvanlig, sannsynligvis skrevet av bokbinderen selv. Knud Baardsen Brøste gjorde dette «for 3R. bankdaler». Det fantes en Knud Baardsen Brøste (1775-1840) i Rauma, og som skoleholder kan han ha drevet med bokbinding, men hva tilknytningen til Vingelen i så fall skulle være er ukjent. Haugianerne var godt etablert begge steder, så det kan være en forbindelse der». (SMT.00818).

Bok/postill

Anno Musea i Nord-Østerdalen skriver følgende på DigitaltMuseum: «Denne postillen fra 1751 har tilhørt Mari Olsdatter (1818-1881) og ektemannen Engebret Amundsen (1815-1879) på Oustutrøa i Vingelen. Før det tilhørte den Maris far Ola Toresen Røe (1776-1862).» Videre heter det blant annet: «Kraft- og saft-fulde kierne af de evangeliske sandheder, udtagen af d. Martini Lutheri Kirke- og de tvende Huus-postiller, indeholdende en fuldkommen forklaring over alle søn- og fest-dages evangelier, epistler, og Christi lidelses historie. 2det oplag, formeeret med Lutheri omstændelige Levnets-løb. Kiøbenhavn, 1751». (SMT.00827).

Stol i Gommostua på Neby

Venneforeningen har vært i kontakt med Reidar Schwartz som bor i Oslo. Familien eier stolen som Hans Nielsen Hauge laget da han satt fengslet i Trondheim. Den står i Gommostua på Neby. Dette er familiens feriested. Stolen er solid og brukes.

Brev på gården Søstu Hogstad

Venneforeningen har vært i kontakt med Lars Hogstad som bor på gården Søstu Hogstad i Tylldalen. Brevet av 05.11.1823 fra Hans Nielsen Hauge til Johan Steien på Alvdal befinner seg på gården. Hans Nielsen Hauge skrev om åndelig lunkenhet, årsaken til dette, og hvordan den kunne bekjempes. Videre pekte han på at mye jordisk gods kunne bli en fristelse og fare. Lars Hogstad vet ikke noe om forholdene rundt brevet, inklusive grunnen til at det befinner seg på Søstu Hogstad.

Byste av Hans Nielsen Hauge

I følge Jan Inge Nordeng står det en byste av Hans Nielsen Hauge i menighetshuset på Tynset. Han tror det kan ha vært en gave fra haugianeren Peder Tangen som bodde på Neby. Undertegnede fulgte opp saken etter å ha lest boka «Haugianerne. Enevelde og undergrunn 1: 1795-1799». Der skriver Trygve Riiser Gundersen følgende: «Den som fikk jobben med å forme gallionsfiguren, samt gjøre alt annet dekorasjonsarbeid på båten, var treskjæreren Thorsten Fladmoe fra Lom. Både statuen og skipet ble en suksess. Barken «Hans Nielsen Hauge» var i fart på Amerika allerede fra 1872, og tilførte Lutherstiftelsen og sjømannsmisjonen gode inntekter i årene som fulgte. Fladmoes figur fikk så mye skryt etter avdukingen at han ble bedt om å lage en egen byste av Hans Nielsen Hauge, basert på gallionnsfiguren. Også den ble godt mottatt, støpt i flere eksemplarer og spredt rundt på norske bedehus og forsamlingslokaler».

Venneforeningen kontaktet prost Simen Simensen som videresendte henvendelsen til Bjørg Skjøtskift. I følge henne er bysten plassert på toppen av et hjørneskap i menighetshuset. Historikken er beskrevet i «Vegen» 5-2021. Skjøtskift uttaler følgende: «I 1993 fant det sted en telefonsamtale mellom sekretær i Vegen, Gunnar Gran og Helene Schwartz i Oslo. Hun oppklarte at hennes oldemor Ingeborg Marie var enke etter Hans Nielsen Hauge og senere gift med Christen Dahler. Deres datter Helene var gift med Melchior Tangen, handelsmannen på Neby. Slekta etter dem har beholdt villaen Glomstuen på Neby, og der var bysten oppbevart i mange år. I 1993 gav Helene Schwartz bysten til Tynset og kirka der. Vi vet altså ikke om "vår" byste er en av dem som forfatter Gundersen omtaler, men det er kanskje sannsynlig, for den er gammel. Det er uansett hyggelig å tenke på at kirka vår eier en skatt som har tilhørt en aktiv haugianerfamilie på Tynset». 

Gjenstander etter Ole Toresen Røe (Utistuhaugen)

Ole Toresen Røe var gift med Sara Oust. Venneforening har vært i kontakt med Arne og Tove Haugli som eier gården. Det er mange gamle gjenstander og bøker der, men ingen som kan settes i forbindelse med Ole eller Hans Nielsen Hauge.

Salmebok

I Tynset bygdebok IV står det følgende: «En salmebok som skal ha tilhørt Hans Nielsen Hauge personlig, er oppbevart i Kjerka. Den ble gitt av Embret Godtland i 1983». Embret Godtland er død. Venneforeningen kontaktet prost Simen Simensen, men han fant ikke salmeboka. Han undersøkte også saken med Bjørg Skjøtskift, men uten resultat.

Andre gjenstander

  • I 2022 fant Signy Røe en bok av Embret Eggen på Sirkula ombruk på Hamar. Tittelen er «Kverndalen i Vingelen med Brev og vers frå Bygdom». Der er det et dikt som Eggen har skrevet om Sara. Boka ble utgitt i 1978. Illustrasjonene er laget av Nelly Røe.
  • Anno Glomdalsmuseet eier et gammelt maleri av Ousta som er laget av Edmund Ree. Venneforeningen har sendt en henvendelse for om mulig å få mer informasjon, for eksempel årstall.

Museum24:Portal - 2024.03.19
Grunnstilsett-versjon: 1