Gjennom de første omkring 25 år med gruvedrift i Folldal fra 1906 var det flere streiker. Det hele toppet seg med den nær to år lange Storstreiken eller Folldalskonflikten 1929-31. Direktør Worm H. Lund rekrutterte ved alle disse konfliktene streikebrytere, noe som de organierte, streikende gruvearbeiderne sjølsagt mislikte i sterk grad. De arbeidsvillige, som Lund kalte dem, vart av de organiserte kalt pjalt, som absolutt var et skjellsord i Folldal den tida.
Det var ikke til å unngå at det oppstod en del situasjoner mellom de streikende gruvearbeiderne og streikebryterne, noe en finner vitnemål om i arkivet. Her gjengis et par brev med anmeldelser av saker til lensmannen. Disse tilfellene stammer fra den bitre og langvarige Storstreiken, som starta i mai 1929 og først var over i april 1931.
Det første brevet går på at noen streikende var inne på verksområdet, der de ifølge oppslag som bedrifta hadde satt opp ikke hadde lov til å oppholde seg. Ved denne anledninga hadde det tydeligvis ikke kommet til noe ”håndgemeng”, men det gjorde det i en del tilfeller. Det andre brevet forteller om slagsmål mellom streikende og arbeidsvillige.