Optimistiske eiere i 1907

Da The Foldal Copper & Sulphur Co. Ltd. hadde sin første ordinære generalforsamling i London høsten 1907, var det stor optimisme blant de engelske eierne av selskapet. Det stod et fyldig referat fra denne generalforsamlinga i sjølveste The Financial Times 11. oktober. Det skal nevnes at oppbyggginga i Folldal starta på seinvinteren/våren 1906 og ordinær produksjon kom i gang aller først på nyåret i 1907.
     I arkivet fins en «reprint» av den store avisartikkelen om det nye selskapet med de svært så lovende framtidsutsiktene. Her refereres litt fra innholdet, og originalen gjengis, første sida her og andre sida lenger ned.

I det fyldige referatet i The Financial Times.11. oktober står det at denne første ordinære generalforsamlinga var holdt dagen før på «Cannon-street Hotel», som lå i samme bydel i London som selskapet holdt til i (London E.C.). Formannen i direksjonen, Mr. Alexander Davidson, leda møtet. Han gratulerte først aksjonærene med at selskapet så fort hadde kommet til det stadiet at det tjente penger ("Profit-earning stagereached"), for kvaliteten på produktet fra selskapet, og for de rike malmforekomstene i gruva. Så fortalte han litt om gruva og dens beliggenhet, litt om historia, og hva selskapet hadde investert.
     Som det står i undertittelen i artikkelen i The Financial Times, vart de tidlige arbeidene beskrevet ("Early opreations described"). Direksjonsformannen fortalte bl.a. om avtala med det tyske firmaet Pohlig om bygging av taubane – et arbeid som gikk greit og innafor tidsramma, slik at selskapet kunne begynne kissalget i februar (1907). Videre fortalte Davidson at selskapet, for å skaffe strøm til drifta av taubana og heiser og anna utstyr i gruva, hadde sikra seg vannfallsrettigheter i elva Einunna på rimelige vilkår og bygd kraftstasjon. Han nevnte også at en flom med is hadde ødelagt den delvis ferdige dammen, men at anlegget likevel vart ferdig i rett tid. Samtidig med bygginga av taubane og kraftstasjon, var viktige bygninger og anlegg bygd ved gruva. Her nevner direksjonsformannen både verksteder og bolighus, og butikker for vareforsyninga til de ansatte.
     Så gikk direksjonsformann Davidson over til å gå gjennom det framlagte regnskapet, der det blant anna framgår hvilke summer som er investert. Kjøp av gruva og alle rettigheter og eiendommer som fulgte med beløp seg til 224.000 pund. Så nevnes de forskjellige anlegg og bygninger som var bygd gjennom det travle halvannet året sia oppstarten. Kraftstasjonen hadde kosta vel 13.500 pund og taubana hele 38.400 pund. Bolighus og brakker, verksteder og andre driftsbygninger, kontor og laboratorium og så videre hadde kosta nesten 7.500 pund. Veier og det vi vil kalle infrastruktur, samt kaianlegg i Trondheim og sidespor og jernbanestasjon i Alvdal beløp seg til 13.700 pund. Øvrig maskineri og anlegg kom på vel 7.000 pund. Til sammen hadde selskapet lagt ned over 80.000 pund i de forskjellige anlegg og bygninger. I tillegg var det brukt vel 7.000 pund på å legge til rette i gruva for produksjonen.

Så går direksjonsleder Alexander Davidson over til drifta. Ved utgangen av september 1907 hadde det vært produsert og solgt om lag 30.000 tonn kis med gjennomsnittlig 2,09 prosent kobber og 48,12 prosent svovel. Han påpekte at dette viste hvilken fremragende malm det var i gruva, og likeså hvilke gode utsikter det var for framtida. Og det påpekes at «the manager», altså direktør Worm Lund i Folldal, mener at produksjonen snart skal opp i hele 200.000 tonn i året. Likeså påpekes at den rike malmen gir gode priser og at salget er lovende. Selskapet kom imidlertid aldri i nærheten av det produksjonskvantumet som Lund hadde antyda, og gehalten i malmen og prisene selskapet oppnådde skulle ikke bli riktig som forhåpningene.
     Så beklager direksjonslederen å måtte berette at et telegram dagen før fra Worm Lund i Folldal kunne fortelle at en streik hadde brutt ut denne uka blant en del ansatte. Men Davidson stolte på at det mellom foreningene ville komme til enighet, sia arbeidernes krav var temmelig urimelige – «quite unreasonable and unjustifiable». Lund forventa ikke store problemer med å håndtere sine arbeidere, og påpekte at slett ikke alle var med på streiken. Vi vet jo også at Lund allerede under denne aller første streiken ved Folldalsverket rekrutterte streikebrytere. Denne streiken varte om lag 3 måneder, til arbeiderne like over nyttår 1908 måtte gi seg. Men dette var kanskje et lite forvarsel på hvor urolig det skulle bli i mange år framover ved Folldalsverket, med mange og lange streiker.
     Noen spørsmål fra et par aksjeeiere vart besvart, og det framlagte vart godkjent enstemmig. Til slutt vart det uttrykt takk til formannen, direksjonen for øvrig, og Worm Lund.
     Det var altså ei svært så optimistisk tone blant direksjonsmedlemmene på dette tidlige tidspunktet, og på denne første generalforsamlinga i 1907. Direksjonsformannen konkluderte med at selskapet hadde den kanskje beste kobbergruva i Norge: «I think I may safely congratulate the sharehaolders on having one of the finest copper properties in Norway if not the finest». Men det skulle bli mange skjær i sjøen for engelskmennene i Folldal. Høgkonjunkturen på kobber tok slutt, og videre vart det mange streiker, en langt lågere produksjon enn antatt på forhånd, dårligere priser på kisen, og ei gruvedrift som over tid kasta lite overskudd av seg til eierne. The Foldal Copper & Sulpher Co. Ltd. likviderte i England og vart tatt under konkursbehandling i Norge i august 1938.