Måtte bygge ut elektrisk kraft

Da gruvedrifta starta opp att i Folldal aller først på 1900-tallet, var det basert på bruk av elektrisk kraft. Derfor måtte det straks bygges både kraftstasjon og kraftlinjer.
     Elektrisk kraft var ei viktig forutsetning da gruvedrifta starta opp att i Folldal. Selskapet måtte tidlig få etablert både kraftstasjon og kraftledninger. Derfor vart det inngått avtale med brukerne på Einabu og Strålberg om å få bygge kraftstasjon og utnytte det store fallet i Einunna ved Einunnfossen.
     
Så vart det inngått avtaler med grunneierne for å få bygd kraftoverføringslinjene som trengtes. Det var ei hovedledning fra kraftstasjonen til Folldal Verk, og dessuten til stasjonene på taubana. Etter hvert kom det også kraftlinjer til de andre gruvene der Verket begynte virksomhet (årene oppbygginga synes å starte i parentes): Nygruva (1916), Grimsdalen (1917), Søndre (1918) og til slutt Nordre (1919).
     
Her er et kart over ledningsnettet. Det er udatert. Linjene til både Nygruva, Grimsdalen og Søndre er med, men ikke linja til Nordre. Dermed må kartet være tegna om lag 1918/19.

  • FV-372.JPG

Det kan skytes inn at den første tida vart det brukt damp for å drive taubanemotoren på omlastingsstasjonen i Alvdal. Derfor gikk kraftledninga først bare til Vinkel 1, stasjonen i Høstdalen. Dette vises også på et kart bakerst i den gamleste Folldalsboka (Sæter. 1920).