27: Kartutsnitt: Nygruva

Blant kartmaterialet etter The Foldal Copper & Sulpher Co. Ltd. (1906-38) og Folldal Verk (1938-93) fins mange dagkart. Dette vil kanskje være blant det mest interessante materialet i arkivet for de fleste. Her skal vi gjengi utsnitt fra noen av disse kartene, med veier og hus inntegna (husa dessuten angitt med husnummeret som Verket brukte på alle husene).

Her er et kartutsnitt fra Nygruva. Denne gruva var i drift også på 1700- og 1800-tallet, da under navnet Grev Moltke grube, et navn som delsvis vart brukt også på 1900-tallet, ofte forkorta til bare Moltke. Folldalsverket drev ei viss virksomhet på Nygruva omkring 1917-20. Så vart gruva lensa i 1939 og kom i drift under krigen. Men i 1952 var det stopp.
     Kartet er fra 1916, men med en del atskillig nyere påtegninger. En ser sjakter og stoller nede i gruva tegna inn med stipla linjer. Vær også oppmerksom på at nordretninga er nedover på kartet.
     Vi ser litt av Nygruvtjønna i venstre kant av utsnittet. Her er også inntegna to boliger. Den nærmest bildekanten kaller ingeniørbolig (hus nr. 11). Denne vart flytta til Nordre gruve (Geitryggen), og på kartet her er det da også satt et kryss over huset. Den andre boligen kalles formannsbolig (hus nr. 12) og har vært stigerboligen på Nygruva. Dette er i dag Nygruvhytta, tilhørende Folldal Turlag. Så ligger det ei lang rekke med arbeiderboliger langs veien inn til området. Noen av disse står også i dag, ombygd, påbygd eller nybygd, og gjør tjeneste som hytter. Det lille huset utafor rekka, nærmest nedre bildekanten, er en stall (hus nr. 9).
     Så beveger vi oss bort i gruveområdet. Bygninga nederst til venstre er taubanestasjonen (hus nr. 17), med vinkelrett tilbygd et skeidehus (hus nr. 18). Fra taubanestasjonen ser vi taubana til Verket (Ropeway) forbi de to boligene nær Nygruvtjønna og ut av kartutsnittet til venstre. Dette var taubane nr. 4 og vart bygd om lag 1917. Så ser vi et sjakthus (hus nr. 19), der det også var bad og smie. Ved bygninga står det skrevet "Shaft" (sjakt).
     Rett ovafor sjakthuset, og inntil dette, er en stor firkant – så stor at det ser usannsynlig stort ut til å være et hus (hus nr. 2). På ei liste fra 1944 er hus nr. 2 ei arbeiderbrakke, som det står er flytta til Grimsmoen taubanestasjon. På ei anna liste står det på dette nummeret heishus ved sjakt 1.
     Ovafor dette står et eldre kompressorhus med ei gammel smie (hus nr. 6) og til venstre for dette transformatorhus (hus nr. 5). Ovafor disse står et nyere kompressorhus (hus nr. 4). Nå står dette helt i linje med den gamle sjakta, så det må vel ha vært heishus for denne.
     Til høgre oppe i gruveområdet ser vi bygningene knytta til Ferdinandsjakta, som vart anlagt rundt 1940 eller først i 1940-åra. Vi ser heistårnet (hus nr. 21), videre bortover (mot høgre) to siloer, og så et sjakthus med matrialbod (hus nr. 20). På linje med disse, lenger mot venstre står heishuset (hus nr. 22). Ferdinandsjakten går altså ned mot høgre i kartutsnittet, i tilnærma vestlig retning.
     Aller nederst i gruveområdet er et materialhus (hus nr. 3).
     Til slutt skal nevnes den svingen som er inntegna fra området oppe ved sjakthusene og ned til skeidehuset. Her gikk det ei hestebane, en liten sporvei der malmen vart kjørt med hest. Denne vart kalt for ”Reperbahn” og var i bruk helt til det var slutt på Nygruva i 1952.

  • Folldal verk - bygninger
    2/3
    Nygruva om lag 1920. Foto: A. R. Brostrup. Musea i Nord-Østerdalen, nr. 32091. Sjå også Folldalsbilder I, side 21
  • Nygruva om lag 1947/48. Foto: Peder Stuedal. Musea i Nord-Østerdalen, nr. 29432. Sjå også Folldalsbilder I, side 23
    3/3
    Nygruva om lag 1947/48. Foto: Peder Stuedal. Musea i Nord-Østerdalen, nr. 29432. Sjå også Folldalsbilder I, side 23