Kartutsnitt: Nordre

Blant kartmaterialet etter The Foldal Copper & Sulphur Co. Ltd. (1906-38) og Folldal Verk AS (1938-93) fins mange dagkart. Dette vil kanskje være blant det mest interessante materialet i arkivet for de fleste. Her skal vi gjengi utsnitt fra noen av disse kartene, med veier og hus inntegna (husa dessuten angitt med husnummeret som Verket brukte på alle husene).

Her er et kartutsnitt fra Nordre gruve, som er det egentlige navnet. Men ofte vart denne gruva kalt Nordre Geitryggen, eller gjerne bare Nordre. Det kan også skytes inn at eldre folk gjerne snakka om ”Skjerpet”, et navn som henger att fra da Folldalsverket begynte å skjerpe (lete etter malm) der.
     Kartet er fra omkring 1920, men med seinere påtegninger helt opp til nyanlegget i 1942-43. Også sjaktene og stollene i gruva er inntegna på kartet, med stipla linjer. Dessuten må en gjøre oppmerksom på at nordretninga er nedover i dette kartet!
     En ser altså veien inn til Nordre kommer inn i utsnittet i øvre kanten til høgre – det står ”to Geitryggen s.” på veien (s = Søndre gruve, som lå nede i lia). Brakkene passeres før en kommer inn til sjølve gruveanlegget. Det kan for øvrig synes som at de tre boligbrakkene som er rød er originale på kartet, mens de andre husene her er tegna på etter hvert. Det kan nevnes at den såkalte stigerbrakka (hus nr. 16) opprinnelig stod ved Nygruva, som den ene av to ingeniørboliger der.
     På anleggsområdet ved nedre sjakta kan det samme være tilfellet, med at noen bygninger er originale på kartet, og noen er tegna på etter hvert. Den største bygninga er taubanestasjonen (hus nr. 4), med taubane 7 (Ropeway 7) som vi ser går utover kartutsnittets øverste kant. Denne taubana gikk fra Nordre til Grimsmoen taubanestasjon på hovedtaubana mellom Folldal og Alvdal. Taubane 8 ut til høgre i bildet gikk til Verket. Taubane 7 vart bygd om lag 1920, og nr. 8 noen få år etterpå.
      Ellers ser en heishus (hus nr. 20) og sjakttårn med skeidebru (hus nr. 11). Sjakta er tegna nedover i kartet, og gikk altså på skrå i tilnærmet nordlig retning. Dessuten ser en smie (hus nr. 3), seinere garasje, bad (hus nr. 12), kompressorhus (hus nr. 7) og materialskur (hus nr. 1). De to sistnevnte brant i 1943 og er her bare markert med stipla linjer.
     Omkring 1942-43 vart det bygd opp et nytt anlegg ved det som kalles sjakt 250 øst på Nordre, gjerne kalt øvre sjakta. På kartet står på denne skrevet ”Shaft 250 e” (e = east = øst). Dette anlegget ses mot venstre i kartutsnittet. Her er sjakttårnet med kissilo og taubanestasjon (hus nr. 18) det sentrale bygget. Heishuset (hus nr. 22) står lengst sør (oppover på kartet). Dette og heistårnet vart fløtta fra Hovedgruva på Verket i 1943. Mellom disse ser vi et hus som romma både mekanisk verksted, materialbod og kvilerom (hus nr. 19) og lengst nordøst (ned til venstre) ses ei smie (hus nr. 24).
     En ser også taubane 10 fra øvre sjakta ned til taubanestasjonen, som vart tegna og planlagt i 1937. Nevnes må også taubane nr. 11 som kommer opp fra Søndre gruve nede i lia, bygd i 1942, og som kommer inn på kartutsnittets øvre kant litt til venstre. Da denne vart bygd var de to taubanene fra Nordre og Søndre til Grimsmoen taubanestasjon revet, og malmen fra Søndre gikk altså da via Nordre og videre til Verket. Taubane 8 vart for øvrig også i forbindelse med nyanlegget i 1942-43 lagt om fra den gamle taubanestasjonen (hus nr. 4) til å gå fra den nye taubanestasjonen (hus nr. 18) ved øvre sjakta. Denne nye trasèen for taubane 8 er på kartet markert med rød strek.
     På Nordre er alle de driftsmessige bygningene borte. Heistårnet og heishuset står i dag på Verket. "Brakkbyen" eksisterer fortsatt, og brakkene er fritidsboliger.