Fordring betyr transport av malm (og gråfjell) fra brytingsstedet i gruva og ut/opp i dagen. Fordringa la beslag på en atskillig andel av arbeidsfolket i gruva. Og stollfordringa (vannrett fordring) foregikk med skinnegående gruvevogner, som i den første tida vart trukket av hest, etter hvert av elektriske lok. I strossene foregikk den også med gruvevogn, kalt ”hund”, som gruvearbeiderne skjøv med muskelmakt, men også med trillebår. Lasting av gruvevognene foregikk da med krafse og steinbrett, og både dette og skyvinga av vognene var nok noe av det tyngste arbeidet i gruvene.
Folldalsverket synes å ha konstruert og produsert egne gruvevogner. Her gjengis utsnitt av ei tegning av ”Gruvevogn”. Tegninga er fra 1912 og utført av ingeniør Fr.(Fredrik) H. Jensen. Nedenfor tar vi også med et bilde fra museets bildearkiv, som synes å vise samme vogntype i bruk i gruva, her altså til manuell vognfordring i stollen.
- 1/2
- 2/2
