Det var gruvedrift i Folldal fra 1740-åra. Etter en stillstand på nesten 30 år, starta i 1906 oppbygginga av den nye gruveindustrien i den tidligere gruvebygda. Da var det et engelskeid selskap som stod bak, nemlig The Folldal Copper & Sulpher Co. Ltd. Etter lensing av gammelgruva fra 1904, og undersøkelsesdrift, kom det i gang ordinær drift fra nyåret i 1907. Seinere vart det satt i gang drift ved flere gruver i Folldal. Drifta i gammelgruva, eller hovedgruva ovafor Folldal sentrum, vart nedlagt i 1941. Etter at det engelske selskapet gikk konkurs sommeren 1938, vart det starta et norsk aksjeselskap under navnet Folldal Verk AS i september.
Nordre gruve vart hovedgruva
Nordre gruve ligger omkring 5 kilometer øst for hovedgruva, like innpå snaufjellet på nordsida av dalen. Det vart starta undersøkelser av forekomsten i 1917. Malmen var kalkholdig og kompleks, så det var først etter at flotasjonsteknologien var utvikla, at denne malmen kunne utnyttes. Ordinær drift vart satt i gang i 1935, samtidig som verkets nye flotasjonsanlegg kom i drift.
Etter at hovedgruva vart nedlagt i 1941, vart Nordre Folldal Verks hovedgruve helt fram til drifta ved Tverrfjellet gruve kom i gang i 1968. Fra 1939 var Nygruva lensa og undersøkt, og satt i drift. Men der vart det stopp i 1952. Da vart Søndre gruve i lia sør for Nordre gruve satt i full drift. Denne gikk til 1963. Da var undersøkelser i gang på Tverrfjelletforekomsten, som resulterte i utbygging der midt i 1960-åra.
Mot slutten ved Nordre gruve
Gjennom 1950- og 60-åra varierte belegget ved Nordre gruve mellom knapt 30 og godt og vel 40 mann. Da Tverrfjellet gruve kom i drift, vart belegget ved Nordre fra sommeren 1968 redusert til knapt 20 mann, og det vart arbeidd kun formiddagsskift. Og 21. november 1968 skriver stigeren i skiftprotokollen: ”Belegget er nå redusert til 6-7 mann som skal være igjen her for å kjøre ut den løsskutte steinen i gruva samt div. småjobber”.
Men fra 6. januar året etter vart det satt i gang att noen drifter i Nordre gruve. Belegget kom dermed opp i 15-16 mann, og samtidig som det foregikk minering (sprenging) og skraping og fordring (transport av malm), påbegyntes også litt demontering av utstyr og opprydding. Mye utstyr vart transportert til Tverrfjellet for å komme til nytte der. Taubana fra Nordre til Verket var i drift til uti januar i 1969, og fra 13. februar begynte en med kistransport med bil fra Nordre til Tverrfjellet.
Belegget ved Nordre gruve var fra våren 1969 på 12-15 mann, men fra ettersommeren i 1970 vart det redusert til knapt 10, og de siste ukene var det bare 6-7 mann der.
Torsdag 30. april 1970 var det slutt på produksjonen i Nordre gruve. Da vart de siste heisene med malm kjørt opp av gruva. Og fra mandag 4. mai starta demonteringa ved siloen på nivå 15. Nå var det kun demontering og opprydding, og opptransport av utstyr og materialer som var verd å ta vare på.
Og lørdag 12. desember 1970 var det slutt. Dermed var drifta over i den siste gruva innafor Folldal kommunes grenser.
- 1/2
Siste innførselen i skiftprotokollen for Nordre gruve den 12. desember 1970. Ottar Fjellvang var tilsynsmann og leder for oppryddinga og det avsluttende arbeidet der, og han syntes nok det var vemodig at det var slutt på Nordre. Skiftprotokollen er ett av ei enorm mengde protokoller og dokumenter etter Folldal Verk, et arkiv som nå er under ordning i regi av Nordøsterdalsmuseet. - 2/2
Heiskjører Helge Alander kjørte den 12. desember 1970 heislina inn på bommen på dagheisen på Nordre, og dermed var forbindelsen med gruva brutt. Han skrev da inn datoen for siste skiftet på Nordre i vinduskarmen på heishuset. Huset vart seinere flytta til Verketsområdet og står gjenreist der som en viktig del av det museale bygningsmiljøet.
