Hopp til hovedinnhold

Merkedager september

September kommer av det latinske septem(bris), som betyr sju. Det var den sjuende måneden i den gamle romerske kalenderen. Vårt gamle navn var fiskemåned. Utover måneden har vi merkedager som Marimesse og Korsmesse, men aller viktigst er Mikkelsmesse, den 29.

  • detlaj primstav september
    1/1

Den 1. september kalles Kvennknurren, eller Kvennknarren. Det er minnedag for den hellige Egedius, og dagen kalles også Edismess. Primstavtegnet var en eller to kvernssteiner, hvilket betydde at det var tid for å male kornet. Primstaven fra Vingelen har ikke noe merke på denne dagen.

            Gamle Barsok er den 5. september. Barsok kom nemlig dit ved kalenderforskyvninga i år 1700. Men dette er ingen viktig merkedag, og står heller ikke på vingelsprimstaven.

            Den 8. september kalles Marimesse om høsten, for å skille fra Marimesse om våren (25. mars). Dette er minnedag for Jomfru Marias fødsel. Primstavmerket er oftest ei krone eller et kronet hode. Tegnet på primstaven fra Vingelen må nok tolkes som ei krone. Et anna primstavtegn er ei saks, for nå var det tid for å klippe sauene.

            Korsmesse om høsten er 14. september, og kalles slik for å skilles fra Korsmesse om våren (3. mai). Begge er knytta til Jesu kors, og Korsmesse om høsten er til minne om at korset vart gjenerobra og gjenreis i år 630. Primstavmerket er sjølsagt et kors, hvilket det også er på vingelsprimstaven.

            Den 21. september kalles Mattismesse og er til minne om apostelen Matthias. Primstavmerket varierer en del. Dagen er også markert på vingelsprimstaven.

            Så kommer vi til Mikkelsmesse, den 29. september, som er minnedag for erkeengelen Mikael. Dagen kalles også noen steder for Mikaeli. Dette er høstens store merkedag, og en av årets aller viktigste. Fram til helligdagsreduksjonen i 1770 var den helligdag, og mange regna dagen som halv helligdag lenge etter den tid. Mikkelsmesse var en viktig avtaledag i gamle dager, og gjerne en oppgjørsdag for gjeld, og den var mye brukt som forfallsdag for skatter og avgifter.

            Primstavtegnet er oftest ei skålvekt eller en lur, for erkeengelen brukte en lur for å kalle på sjelene som så skulle veies på dommens dag. Tegnet på primstaven fra Vingelen kan muligens tolkes som en stilisert lur.

Mange steder har et værtegn som kobler sammen Mikkelsmesse og Gaukmesse (1. mai): Så mange dager det er frost eller rim på marka før Mikkelsmesse, så mange dager skal det være frost eller rim etter Gaukmesse.

I hele Østerdalen heter det at hvis det regner 1. september, Kvernknarren, så skal det bli kvernvatn nok til vinteren. Men er det klarvær, blir det vondt å få malt kornet.

            Sør i Østerdalen heter det at hvis det fryser første natta etter Mikkelsmesse, blir vinteren kald. I Stor-Elvdal betyr frost de tre første nettene etter Mikkelsmess også et frostår.

 I Hodalen ser en smømengda for vinteren i vintergata første søndagen etter Mikkelsmess: sitter det klumper i vintergata nedafor kløfta, er det snødetter som kommer etter jul, mens de ovafor kløfta kommer før jul.

Les litt generelt om primstaven og merkedagene  her.

Les mer om primstaven fra Vingelen  her.

Museum24:Portal - 2024.03.19
Grunnstilsett-versjon: 1