- 1/1
Allerede den 1. november er det Helgemess(e), til minne om alle helgenene, derfor også kalt Allehelgensdag. Den var helligdag til 1770, og lenge etter den tid regna som halv helligdag. Dagen er nå i Den norske kirke lagt til første søndag i november, og dette er dagen da vi minnes de døde, og da spesielt de som er død i løpet av siste året. Primstavtegnet er vanligst et skip, som symoliserer den kristne kirke. Andre tegn er ett eller flere kors, en kirkegård, eller tre kirkebygninger. Vingelsprimstaven har et dobbelt kors.
Den 2. november kalles alle sjelers dag. Det var en katolsk minnefest for de avdøde, men forsvant etter reformasjonen. Dette er ikke noen viktig merkedag, men den er med på ei merkedagsliste fra Rendalen.
Mortensmesse eller mortensdag den 11.november er minnedag for den hellige Martin. Han gjemte seg i en gåseflokk, noe som er bakgrunnen for gåsa som vanlig primstavtegn, og at mange spiser mortensgås denne dagen. Et anna primstavmerke er en gris, noe som forteller at det er tid for å slakte grisen.
Klemetsmesse den 23. november er til minne om Sankt Clemens, med varierende primstavmerker. Andersmesse den 30. er minnedag for apostelen Andreas. Primstavmerket er gjerne et liggende kors, fordi han vart nagla til et skråstilt kors. Dette x-forma korset fikk så navnet Andreaskors. På merkedagslista fra Rendalen kalles dagen Andresmesse.
Den 25. november kalles Kari med rokken, og er minnedag for Sankta Katarina av Aleksandria. Primstavmerket kan være et sverd, et hjul, eller et kors med armer i vinkel. Katarina er beskytter for yrker som innebærer arbeid med kniv eller hjul. Over hele landet var det nå tid for å starte med spinninga – i hvert fall veker til julelysene. Her ser en sammenhengen mellom spinning og navnet Kari med rokken.
Alle disse dagene har egne merker på primstaven fra 1699 fra Vingelen. Sjå på bildet, og husk at her går tida fra høgre mot venstre!
Helgemesstøyen er den godværsbolken som gjerne kom omkring Helgemess. I hvert fall i Stor-Elvdalen heter det at en måtte vente med slaktinga til etter helgemesstøyen.
På Tolga vart det sagt at ved Klemetsmesse skulle en sette ungene på skralere kost, så julematen skulle smake så mye bedre! Dette fins for øvrig i tradisjonen flere steder.
Fra Østerdalen stammer dette verset: St. Klemens oss vinteren giver, Peder Stol våren inndriver, sommeren med Urban, høsten med Bartolomeus går an.