Hopp til hovedinnhold

Merkedager mai

Måneden er oppkalt etter de romerske gudene Maius og Maia. Våre gamle navn har vært flere, bl.a. Gaukmåned. Blant flere merkedager kan særlig nevnes Gaukmesse og Korsmesse aller først på måneden

  • detalj primstav mai
    1/1

Mai starter med Gaukmesse, eller Gaukdagen, den 1. Primstavmerket er ofte et dobbelt kors eller en gauk. Og gauken er det knytta mye tegn og overtro til. Dagen har vært en vårfest.

            Den 3. mai er Korsmesse om våren, og kalles slik for å skille den fra Korsmesse om høsten (14. september). Dagen er til minne om at Jesu kors vart funnet att i Jerusalem i år 326. Primstavtegnet er naturlig nok et kors, noe det også er på primstaven fra Vingelen.

            Vingelsprimstaven har dessuten et merke på den 12. mai, en dag som ikke står i litteraturen som noen merkedag.

            Så kommer Hallvardsmesse den 15. mai. Den er minnedag for Oslos skytshelgen St. Hallvard. Primstavtegnet er vanligvis en kvernstein, fordi denne Hallvard Vebjørnsson fra Lier vart drept og senka i fjorden festa til en kvernstein. Liket fløt imidlertid opp att – med kvernsteinen! Også på Vingelsprimstaven er merket en kvernstein.

            Den 18. mai er Eriksmesse. Det er minnedag for kong Erik den 9., som er Sveriges nasjonalhelgen. Både Hallvardsmesse og Eriksmesse er farlige dager, da det er mye forskjellig du ikke må gjøre.

            På Bjørnevok den 22. mai kommer bjørnen ut av hiet. Primstavmerket er derfor ofte en bjørnelabb. Men dagen er ikke avmerka på Vingelsprimstaven. Det er heller ikke minnedagen for pave Urban, som er 25. mai.

            Pinse kommer av gresk pentekoste, som betyr den femtiende dag (etter påske). Pinsa er til minne om at den hellige ånd kom til jorden, og kalles gjerne kirkens fødselsdag. Pinsedag har en del likheter med juledag, ved at en skulle være i ro hjemme. Pinsebål på pinseaften er tradisjon en del steder Sør-Norge, særlig i Trøndelag. 

I hele Østerdalen heter det at ei varm pinseuke varsler en kald sommer. En god treenighetssøndag (eller trefoldighetssøndag, første søndag etter pinse) varsler en god sommer, men er dagen kald, blir det en kald sommer.

Mange steder heter det at hvis gauken galer på svart kvist, spår den en dårlig sommer. I Østerdalen varsler det vondvær hvis gauken kommer på gjerdestaurene. I Tylldalen heter det at er bjørka svart, så skal ikke gauken gale enda, men lir det til gamle Halvorsok (gamle Hallvardsmesse, 27. mai) så skal den gale enten kvisten er svart eller grønn. Og ganske allment er vel oppfatninga at når en hørte gauken, så var spekeskinkene ferdige.

Hvis det er mildt og fint på Korsmesse, skal det i Østerdalen bli en fin og mild forsommer.

På Østlandet betyr finvær på Urbansdagen en varm og fin sommer.

Les litt generelt om primstaven og merkedagene  her.

Les mer om primstaven fra Vingelen  her.

Museum24:Portal - 2024.04.15
Grunnstilsett-versjon: 1