Merkedager juli

Syftesok eller Svithunsdagen den 2. juli er minnedag for St. Svithun, som var Stavangers første biskop og seinere vernehelgen. Primstavmerke er vanligst en bispestav, eventuelt en ljå, tre aks, eller et kronet hode. Merket på primstaven fra Vingelen må tolkes som ei krone. Ljåen vart sett på som et tegn på at nå skulle slåttonna begynne, men kan opprinnelig gjerne ha vært en bispestav.
    Den 8. juli er Sunnivadagen, til minne om den hellige Sunniva – kongsdatteren fra Irland som drev i land på Selje, og som vart vernehelgen for Bergen. Dagen kalles også noen steder for Seljemannadagen. Dette har ikke vært noen stor merkedag. Primstavmerket er oftest ei krone, men hva er tegnet på vingelsprimstaven? På ei liste over merkedager i Rendalen, står det Kjell fut på denne dagen.
    Knutsmesse eller Knutsok den 10. juli er minnedag for danskekongen Knut, som vart gjort til helgen. Et vanlig primstavtegn er sigd eller ljå, fordi nå skal slåttonna begynne. Dagen kalles derfor også Knut med ljåen. Den 12. juli kalles Kari med riva, og er også knytta til slåttonna: karene gikk først med ljåen, og kvinnene kom etter med riva. Ingen av disse dagene er avmerka på vingelsprimstaven.
Heller ikke midtsommerdagen, som den 14. juli kalles, er avmerka på vingelsprimstaven. Tegnet er ellers oftest et strek på tvers av primstaven, som markerer at en er midt på sommerhalvårt eller sommersida på primstaven.
    Så kommer vi til Mari vassause den 20. og Jakob våthatt den 25., så nå er vi i ei tid det har lett for å regne! Og det er en del varsler om regnvær knytta til disse dagene. Mellom dem, den 23. juli, starter hundedagene, som varer til 23. august. Også sjusoverdagen, den. 27. juli er det knytta regnværsvarlser til. Dagen kommer av ei legende om sju kristne mennesker som vart murt inne i ei hule og sov i 200 år. Dagen har vanligvis ikke noe primstavmerke.
Tilbake til Mari vassause, som er minnedag for den hellige Margareta. Dagen kalles også Margretemesse, Maritamesse eller Maritmesse. Primstavtegnet er oftest et hjul med kors i, ofte tolka som ei ause. Jacob våthatt er minnedag for apostelen Jacob den eldre, og dagen kalles også Jakobsmesse eller Jacobsok. Jacob var pilegrimenes skytshelgen, og primstavmerket er vanligvis en pilegrimshatt, som gjerne blir tolka som en regnværshatt.
Begge disse dagen er avmerka på primstaven fra Vingelen, og likeså Marimesse eller Mari stol den 22. juli. Det er minnedag for Maria Magdalena, og kalles også Magdalimesse.
Så kommer vi til Olsok, den 29. juli, som er minnedag for Olav den helliges død ved slaget på Stiklestad i år 1030. Dette var vår største kirkefest i middelalderen, og er en av våre aller viktigste merkedager. Etter at kong Olav den 3. august 1031 vart erklært som helgen starta ei veldig pilegrimsvandring til Nidaros, som vart Nord-Europas viktigste pilegrimsmål. Og det fins et vell av Olavstradisjoner rundt omkring i landet. Olsok er forøvrig også, fra 1930, offentlig flaggdag.
Primstavtegnet er som regel ei øks, slik også på primstaven fra Vingelen.

Regn på Syftesok varsler en regnsommer i Nordøsterdalen: ”Syftesokdråpån er dryg”. Er det solskinn, skal det bli en tørrsommer. I Dalsbygda heter det at hvis det regner svithunsdagen, så skal det regne i sju uker.
I Østerdalen heter det at går hundedagene inn med regn, går de ut med væte, altså starter de med regn, blir det bare regn og vått. Men går hundedagene inn med godvær, kan en vente godvær utover høsten også. Og i Nordøsterdalen heter det at i hundedagene er ”lygna tå tor’n farlig” (Nergaard).
Som for hele landet, heter det også i Østerdalen at hvis det regner på sjusoverdagen den 27. juli, så skal det bli regn i sju uker.
Ved olsokleitet vil det gjerne være en kaldgust, Er det nordavær, få en sjelden fisk i garnet, er det sagt i Engerdalen. I Tylldalen heter det at Olsok må en ta til med slåtten, enten graset er ferdig eller ikke.

Les litt generelt om primstaven og merkedagene  her.

Les mer om primstaven fra Vingelen  her.