- 1/1
Barbromesse den 4. desember er minnedagen for Sankta Barbara, med varierende primstavmerker.
Nilsmesse den 6. er minnedagen for Sankt Nikola(u)s, som vart en populær helgen. Legenden om denne gavmilde personen er det som ligger til grunn for Santa Claus og den moderne julenissen (som ikke må forveksles med den gamle norske nissen!). Primstavmerket er som regel en bispestav.
Den 8. desember kalles Maria unnfangelse. Primstavmerket kan være et kronet hode.
Den 9. desember kalles Annadagen etter Jomfru Marias mor. Dagen er ikke så kjent, men den er avmerka på primstaven fra Vingelen, likesom de tre forannevnte.
Men den mest kjente dagen i desember før sjølve jula er nok Luciadagen, den 13. Andre navn er Luciemesse eller Lussidagen. Dette er minnedagen for Sankta Lucia fra Sicilia, som vart minnet med lysfest. Primstavtegnet kan være et bål, en lyster eller en lysterkurv, og dette har sammenhengen med betydningen av navnet hennes, som kommer av lux, som betyr lys. Lusiafeiringa vi kjenner i dag, kom til Norge fra Tyskland på 1700-tallet.
Natta til Luciadagen vart kalt Lussi Langnatt og var en av de farligste i hele året, og oppfatta som den lengste og mørkeste natta. Og da var levende lys viktig for å jage vekk ondskapen. I det hele tatt gikk en nå inn i den farligste perioden av året, da en måtte unngå å være alene utendørs etter mørkets frembrudd. Nå kunne du møte hekser, trollkatter eller djevelen sjøl, eller den fryktede Åsgårdsreia.
Så kommer vi til vintersolverv den 21. desember (kan også være 22.). Dagen kalles Thomasmesse og er minnedag for apostelen Thomas. Primstavmerket kan være ei hånd eller ei øltønne. Dette var dagen en kunne smake på juleølet, og den kalles derfor også Thomas brygger.
Merkedagene i jula og ved nyttår i en egen artikkel.
I Østerdalen, og ganske generelt, var siste måneden før jul kalt ”sotmånen”, og da skulle en slite på de styggeste klærne en hadde. Det var ikke så nøye om en var litt svart (lortet) heller. Likeså har vi navnet sotsøndag om siste søndagen før jul.
Barbromesse var det tid for å ta fram juleklærne og vinterklærne for å sjå til at de var i orden. Hvis man reparerte klærne mens man hadde dem på kroppen, så måtte man på Kvikne holde ei treflis i munnen.
I Østerdalen kom Åsgårdsreia alltid fra nord, og når de hørte den sa de: Dra nord og ned!
Ei ukes tid før jul kan det ofte være ei linne (godvær). Da var det greit å få bakt lefsa, og derfor kaltes denne linna for lefstøyen.
Les litt generelt om primstaven og merkedagene her.
Les mer om primstaven fra Vingelen her.