Hopp til hovedinnhold

Merkedager august

August er oppkalt etter den romerske keiseren Augustus. Måneden hadde navnet sextilis, som betyr den sjette måneden, hvilket den var i den gamle romerske kalenderen. Vårt gamle navn var høstmåneden.Måneden har ingen spesielt viktige merkedager. Men i Nordøsterdalen er jernnettene sist i måneden viktig.

  • detalj primstav august
    1/1

Den 3. august kalles vesle Olsok, eller Olsok andre. Denne dagen i 1031 vart kong Olavs lik gravd oppatt, og hår og negler hadde vokst og det luktet friskt av liket, heter det. Han vart da erklært som helgen, og dette er andre minnedagen for Hellig Olav. Som for Olsok er primstavtegnet ei øks, gjerne da mindre enn den for Olsok. På primstaven fra Vingelen er dagen feilaktig markert på den 2. august.

            Larsok eller Larsmesse den 10. august er minnedag for sankt Laurentius. Han ble stekt levende, og derfor er primstavmerket oftest ei rist. Merket på vingelsprimstaven må trolig også kunne tolkes som det.

            Den 15. august kalles Maria himmelfart, eller Vår Frue dag dyre, eller i Østerdalen Marimess, og er til minne om jomfru Marias opptakelse i himmelen. Den 8. september kalles også Marimesse, så her er det muligheter for sammenblanding. Primstavmerket kan være ei krone eller et mariabilde. Merket på vingelsprimstaven må vel tolkes som ei krone.

            Hundedagene ”går ut”, som vi sier, den 23. august. Dette er ingen viktig merkedag, men sommeren er slutt nå, og dagen etterpå – Barsok – er første høstdagen og har en del varsler om høsten og vinteren.

            Barsok, eller Bartolomeusmesse, ofte forkorta til Bertilsmesse, er altså den 24. august. Det er minnedag for apostelen Bartolomeus, som vart flådd levende. Derfor er primstavtegnet ofte en kniv, gjerne tolka som en slaktekniv. Dagen kalles også noen steder Bartil brytestrå, for nå kan en vente styggvær som kan skade eller ødelegge kornet.

            Sist i august, til litt forskjellige tider forskjellige steder i landet, har vi jernnettene. Dette var ei tid en mente det hadde lett for å bli kaldnetter (kuldegrader). Førsteleddet i ordet kommer av gammelnorsk hjarn, som betydde hardfrosset jord.

I Ytre Rendalen var første søndagen i august kalt Engesøndag. Da skulle en ha ”slått av” på garden, så det eventuelt bare var att å få det siste høyet i hus. Denne søndagen rodde de nordover Lomnessjøen og opp åa for å begynne med slåtten på engene mandag morgen.

I Østerdalen er det sagt at hvis sola skinner så mye 1. august at en rekker å sale på en hest, så blir det mye sol de neste tre ukene. Videre er det sagt i Tylldalen at på Larsok vil det gjerne være regn, så det plar bli vokster, og det kalles Larsgloksen. På Østlandet skal slåtten være ferdig til Larsok, for etter den tid gror ikke graset. Og Larsok er en viktig merkedag for vinterværet, som skal bli slik det er den dagen.

            Slik været er marimessnatta, skal det bli i tre uker heter det i Østerdalen. Ellers heter det at det er tre netter det gjerne er så kaldt at kornet fryser: 19., 20. og 29. august. Disse tre kalles delvis på Østlandet for jernnettene. Og disse er på forskjellige tider forskjellige steder i landet, men i Nordøsterdalen er vel det vanligste at det er tre netter sist i august: nettene fra 27., 28. og 29. august. I Rendalen heter det også at det var nettene mellom 27. og 31. august. Det heter at lynet er farlig i hunddagene.

Det er i Østerdalen sagt at Barsok, 24. august, er ei frostnatt. Det vil også gjerne være nedbør på Barsok, men holder det opp da, vil det helst holde til gamle Barsok den 5. september. I hvert heter det slik i Trysil, der åkeren må skjæres da, enten den er gul eller grønn. Gamle Barsok kalles forøvrig Bartil bryt strå.

Les litt generelt om primstaven og merkedagene  her.

Les mer om primstaven fra Vingelen  her.

Museum24:Portal - 2024.03.19
Grunnstilsett-versjon: 1