Den 1. april kalles Sankt Quinctianus martyr, men har oftest ikke noe primstavtegn, så heller ikke på primstaven fra Vingelen. Tradisjonen med å narre hverandre denne dagen kom hit til lands på 1600-tallet. Dagen har vært regna som Judas Iskoriots fødselsdag, og derfor betrakta som en ulykkesdag.
Sommerdagen den 14. april var derimot en viktig dag i det gamle jordbrukssamfunnet. Da begynte sommerhalvåret, og en snudde primstaven og begynte på sommersida. Dette var også fløttardagen - dagen da tjenerne kanskje avslutta tjenesten på en gard og fløtta til en annen. Det var gjerne hel eller halv fridag, og mange steder åt en rømmegraut, som da vart kalt sommergraut. Dagen kalles også ofte sommarmål – et navn den har på ei merkedagsliste fra Rendalen. Primstavtegnet er et tre, oftest med løv, eller en spirende kvist. Tegnet på primstaven fra Vingelen er nok også et tre.
Magnusmesse den 16. april, til minne om Orkøyjarlen Magnus Erlendsson, er ingen stor merkedag. Den kalles noen steder tredje sommerdag. Primstavtegnet er oftest et halvkors, som gjerne tolkes som øks eller hakke. Tegnet på Vingelsprimstaven må trolig tolkes som et halvkors. Det spesielle med primstaven fra Vingelen er at de tre første sommerdagene, 14. – 16. april, ikke starter sommersida, men faktisk kommer tilslutt på vintersida! Sommersida på den primstaven starter altså den 17. april.
Den 23. april er minnedag for Sankt Georg, som vart Englands nasjonalhelgen. Navnet er ofte fornorska, slik at dagen kalles Jørgensdagen. Dette er ingen stor merkedag, men det er speiderbevegelsens store dag, fordi Sankt Georg er deres skytshelgen. Vingelsprimstaven har ikke noe tegn på denne dagen.
Markusmesse den 25. april er minnedag for evangelisten og apostelen Markus. Dagen har en del tradisjoner knytta til fruktbarhet i og med at en er inne i tida for å så. Primstavtegnet kan være en strek med prikker rundt, som tolkes som ei målestang med snø rundt. Kanskje kan tegnet på Vingelsprimstaven også tolkes som ei målestang?
Påska er kirkens største fest, til minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse. Men påskedagene står ikke på primstaven, i og med at bevegelige helligdager naturlig nok ikke kan være merka av på en evighetskalender.
I Dalsbygda vart det sagt at slik været er skjærtorsdagen, skal det bli til helgetorsdagen, og slik langfredagsværet er, skal det bli ei stund etter helgetorsdagen.
Vanlig i hele Østerdalen har det vært sagt at tidlig påske gir tidlig vår.
I Østerdalen var det sagt at hvis det snødde sommerdagen, så skulle det komme snø sju ganger til utover våren. Likeså at hvis det speker (fryser) sommernatta, så blir det frost om sommeren. Og på Kvikne vart det sagt at hvis det fryser om våren, så holder det om høsten. Eller om det er tie (ikke frost) 17. – 24. april, så fryser det jernnettene i august.
Les litt generelt om primstaven og merkedagene her.
Les mer om primstaven fra Vingelen her.