Johan Storm

«Nogen umiddelbar Fare for at Landsmaalet skal oversvømme hele Landet, er det saaledes ikke. Jeg foreslaar derfor at vi Lader Landsmaalet i Fred, saalenge det lader os i Fred.»

  • Johan_Storm_1.jpg

Sitatet over er fra Aftenposten 30. juli 1900 og skrevet av Johan Storm. Hvem er denne Johan Storm, og hvorfor gikk han så hardt ut mot landsmålet?

Johan Storm var født 1836 i Lom, som sønn av Ole Johan Storm, og hans kone Johanna (Hanna) Breda. Faren var kapellan i Lom. I 1838 flyttet familien til Rendalen hvor faren ble sogneprest. Johan fikk etter hvert fem søsken. Storm tok over presteembedet etter Anders Lie Bull, som ble prost i Østerdalen Prosti. (Det er Anders Lie Bull som er modell for Jacob Breda Bulls "Tynsetprosten").

Jacob Breda Bull beskriver Anders Lie Bull slik i «Øvre Rendalen: gårdenes og slektenes historie»: «Anders Bull var som Mandall en Præst efter Rendølenes hjerte. Kjempesterk og staselig, lystig og spøkefuld i Samvær og dertil en framifrå Jordbruker som fortsatte det Mandall paabegynte».

Videre gir Bull denne beskrivelsen av presten Storm: «Presten Storm var baade som Præst og Menneske sine to Forgjenegeeres rake Motsetning. Han var liten og sykelig, upraktisk og aldeles ukjent med Gaardsbruk, men en yppelig Præst med særskilt videnskapelige Interesser. Til al Lykke kunde hans Hustru Hanna (Johanne) raade Bod paa disse Mangler, idet hun styrte Gaarden paa bedste vis og samtidig blev en Type paa en Præstefrue, hele Dalens Støtte».

Til sist beskriver Jacob Breda Bull sin egen far på denne måten: "Han var kanskje endnu mere end Præsten Storm uskikket til at styre an Præstegard. Heldigvis hadde han som denne en Hustu, som maktet det hele, Hanna Storms Søskenbarn, Henriette Breda."

Bygdefolk gikk til Hanna Storm for å søke råd i vanskeligheter og for å be om hennes hjelp i sykdom og nød.

Marte Embretsdatter Berge, f 1797, var barnepike for ungene til Storm. Da familien flyttet fra bygda til Lardal i 1845, fikk Marte ei barnetegning av Johan. Den framstiller hele avreisen med henne selv storgråtende ved grinda. Tegningen bevarte Marte helt til sin død.

Da presten, Ole Johan Storm, døde i 1950, flyttet enken, Hanna Storm, til Kristiania med barna. Hanna Storm ble innvilget enkepensjon for presteenker på 60 spd fra Stortinget. Hun kjøpte i 1853 Fredensborgveien 44 ved Damstredet, og bodde der sammen med de to yngste sønnene, Gustav og Fredrik. Barna fikk gode stillinger. For uten Johan, ble også Gustav professor. Gustav ble professor i Historie. Han huskes særlig for sin oversettelse av Snorre Sturlason til norsk.

Johan Storm var professor i romansk og engelsk filologi ved universitetet i Kristiania i nesten 40 år og gav viktige bidrag til moderniseringen av undervisningen i levende språk. I 1880-årene utarbeidet Storm et lydskriftalfabet til bruk ved opptegnelser av dialekter, et alfabet som til en viss grad er i bruk ennå. Han hadde også inngående kjennskap til norske, franske og italienske dialekter. Storms viktigste bidrag til det språkpolitiske ordskifte er tobindsverket Norsk Retskrivning (1904–06).

Johan Storm motsatte seg ikke fornorsking, men hans hovedpoeng var følgende: “Dette, at Skolen skal foregribe Udviklingen, har altid vist sig at være et skjæbnesvangert Eksperiment. Det vil vække Modstand, føde Strid og Splid."

Storm viser eksempler på hvordan fremmedord blir tatt opp i språket i Østlandsk: Konfirmation er blitt til Komfrema’sjon eller Ma’sjon, Katekismen Ka’kjisma, og Kaptein til Kaf’tein. Storm hevder at landsmål har vanskeligere for på oppta fremmedord. I nevnte artikkel i Aftenposten fra 30. juni 1900 skriver han "sin" oversettelse av Matteus 2 ved siden av Elias Blix oversettelse til landsmål som kom i 1899. Storms oversetting til Østlandsk har påfallende mye til felles med rendalsdialekt. Hele oversettelsene er å finne på Nasjonalbibliotelet (nb.no).

Les mer om Johan Storm i "Ivar Aasen og Univeritetet" av Kjell Venås 2000.

Maren Kværness Halberg