Et og annet om Kåsa, Holøyen og Øversjødalen (Søndre Dalene)

Etter manuskript av Harald Sundberg, skrevet i perioden 1982 - 86

  • Gardsbruk. Holøydalen kirke til høyre i bildet. (Foto/Photo)
    1/1
    Gardsbruk. Holøydalen kirke til høyre i bildet.

Johan Sundberg har gitt oss anledning til å publisere et manuskript som hans far, Harald Sundberg skrev på i mange år.

Johan skriver:

"Som en aldrende mann i 1982 – 86 tok han mål av seg til å få utgitt et hefte som han hadde gitt arbeidstittelen «Et og annet om Søndre dalene». Han hadde håndskrevet et ganske omfattende manuskript. Kulturkontoret på Tolga tok ansvar for å maskinskrive manus for å forberede det for den videre prosess. Pappas manus var sikkert fullt av ordfeil og skrivestilen var svært enkel. Men når han fikk det maskinskrevne manus tilbake til gjennomlesing tru jeg at han ga opp hele greia. Det var rett og slett ikke mulig å gjøre noe med det uten å skrive det hele på nytt. Dermed havnet det i skuffa sammen med mange andre av pappas notater om bygdelivet og bygdehistorier.

Nå, 35 år etterpå, har jeg tatt for meg manuset og skrevet det ned på nytt. Jeg har så langt som mulig beholdt stemningen i pappas skrivestil. Det vil fremdeles være veldig mange grammatiske feil, og det er brukt en del lokale dialektord.  Noen få, små avsnitt som for så vidt ikke har særlig relasjon til bygdekulturen har jeg tillatt meg å utelate.                                                                      

Jeg har heller ikke kvalitetssikret alle oppgitte årstall. Det kan også hende at noen vil ha kommentarer til enkelte fremstillinger, og jeg kan ikke ta noe ansvar for at det absolutt er slik som pappa har fremstilt det.

Håpet er at dette kan kaste litt lys over Søndre dalenes daglige liv og det som rørte seg blant bygdenes beboere. Jeg tru at mye av dette er stoff som tidligere ikke er utgitt, og derfor ikke gjort tilgjengelig for bygdenes yngre generasjoner."

Utdrag fra teksten:

Nevnte grender er en del av «Søndre Dalene», som også i noen sammenhenger innbefatta Hodalen. Det var til eks.: Søndre Dalene skoledistrikt, Søndre Dalene Forbruksforening ca 1872 – 1880 osv.
Navnet «Søndre Dalene» er i senere tider også blitt brukt, men i mange tilfeller uten at Hodalen er medregnet. Til eks. Søndre Dalene Bondelag og Søndre Dalene Skyteforening.
Trulig var navnet «Nordre Dalene» brukt om bygdene Narjordet, Narbuvoll og Tufsingdalen.
En merker seg at når disse grendelagene fikk bygd sine egne kapellkirker, ble ingen av disse kalt «Søndre, eller Nordre Dalene kirke». De fikk navn etter den bygda hvor kirka ble bygd.

Øversjødalen fikk navnet sitt i forbindelse med første bosetting på begge sider av elva Øversjøåa som renner ut i fra Øversjøen, den øvre sjø, i forhold til Langsjøen. Øversjøåa munner ut i Hola elv rett nedenfor Sagen gård.
Holøydalen, som i noen sammenhenger skrives som Holøidalen omfatter vesentlig bebyggelsen langs Hola. Kåsa, er egen grend med tilknytting til Holøydalen skolekrets.

Holøyan ble etter hvert et nokså naturlig navn av øyer i elva mellom de senere bostedene Holøyen og Søndmør. Den første boplassen der skal etter folkeminnet ha ligget på søndre side av Hola i litt nordlig retning fra nåværende Bekkely. Denne bosettingen ble senere flytta til dagens Orvøyjordet. Trulig grunnet stadige oversvømmelser i flomtider. Området ved den gamle boplassen ble senere benytta til seter under Orvøyjordet. Den gamle Orvøyen er også benevnt som Søndre Holøyen, eller Oløyen, og var trulig en av de første fastbostedene i dalføret.

Kåsa, er nokså naturlig navn etter «kås», som ofte er benevnelse på en nærmest naturlig, graslagt slette som det var mange av på flatlandet og oppetter liene.
Gardsbruk i Holøyen og Kåsa hadde godt om dyrkingsland, flatt og steinfritt, og gardene tok seg tidlig opp til høvelige bruk med dyrehold og nødvendige redskaper. (se også beskrivelser av Eystein Eggen i Tolgaboka).
Ellers tyder mye på at de gamlest bebodde steder på Øversjødalen var Sørgård nordre, Sørgård søndre, Westgård (Andershaugen), Westgård vestre (Veslgarden), Nygård nordre og Nygård (Sjurshaugen). Alle bosatt ca 1720 – 1730. De fikk bygselbrev noen år senere etter at de hadde nødvendige hus og slåtteland for å kunne brødfø familie og noen husdyr....