Merkedager i jula og ved nyttår

Juletida og nyttårsleitet har naturlig nok mange merkedager. Her tar vi med tida fra julekvelden og fram til tjuendedagen, for før i tida varte jula hele denne perioden!
Julekvelden er en anonym dag uten primstavmerke, for jula starta jo med juledagen, som er minnedagen for Jesu fødsel. En viktig dag i jula er også trettendedagen den 6. januar, gjerne kalt Helligtrekongers dag.

  • Utsnitt primstav
    1/1

Julekvelden var halv helg, og det var på eftan den dagen at julehelga starta, med innringing av høgtida med kirkeklokkene klokka 5 (17). Ordet jul kommer av den norrøne midtvinterfesten, som het jol.

Julekvelden har ingen merker på primstaven. Førstedag jul derimot, har et spedbarn eller ei lysestake til minne om Jesu fødsel, eller ei tønne eller et drikkehorn, som viser tilbake til gamle drikkeskikker. Eller det kan være ei sol eller ei krone. Merket på primstaven fra Vingelen må vel tolkes som ei krone.

Andre juledag kalles Staffansdagen og er minnedag for Sankt Stefan, som var kirkens første martyr. Primstavmerket er vanligst en hest.

I jula har vi også Barnemesse eller Barnedagen den 28. desember, som minnedag for alle barna som vart drept av kong Herodes. Verken denne eller Staffansdagen er merka av på Vingelsprimstaven.

Nyttårsdagen har også vært kalt Jesusdagen eller Åttende dag jul. Primstavmerket er ofte et tempel eller ei kirke, men kan også være et solur, et hjul eller et timeglass, eller et tredobbelt kors. På Vingelsprimstaven er det et solhjul.

Trettendedag jul, eller 6. januar, kalles Helligtrekongers dag, til minne om de tre vise menn i juleevangeliet. Primstavtegnet er oftest et kors eller tre kroner eller tre mannsfigurer. På Vingelsprimstaven er det mer et tredobbelt kors, som kanskje kan tolkes som tre kroner. Dagen var helligdag fram til helligdagsreduksjonen i 1770. Natta til Helligtrekongers dag var, som Lussinatta, veldig farlig.

 Knutsmesse den 7. januar er minnedagen for Danmarks nasjonalhelgen Sankt Knut. Dagen er også kalt Avfaredagen, dagen da julegjestene skulle fare heim att.

Den 12. januar var midtvintersdagen. Ingen av disse to siste har noe tegn på Vingelsprimstaven, og heller ikke tjuendedagen.

Så er vi framme ved tjuende dag jul, den 13. januar. Dette er det endelige punktum for jula, og mange mener jo at jula varer helt til ”tjuende dags Knut jage jula ut” (her er Knut uriktig knytta til 13. januar). Alt som har med jula å gjøre skal nå være unnarydda, og om kvelden vart jula dansa ut og man koste seg med resten av julematen og juleølet.

Julekvelden måtte alt arbeid være ferdig med dagslyset, eller før høgtida vart ringt inn. Der det var langt til kirka, så de ikke hørte kirkeklokkene, skjøt de inn jula (for eksempel ved Atnbrua i Sollia). I Folldal brente de krutt i vinduet før de la seg, som et vern mot trollskap.

Julelysa måtte brenne hele natta. Også denne natta, akkurat som Lussi Langnatt, var Åsgårdsreia, eller julereia, ute. Og i hele landet var det slik at den som kom først til fjøset juledagsmorgenen måtte jage bort tusser og anna underjordisk.

Jula var ei stille tid, men endelig andredagskvelden kunne ungdommene begynne å gå julebukk, og julefestlighetene kunne begynne. Bare helt nødvendig arbeid kunne gjøres i jula. Men juledagmorgen skulle kvinnene sy litt, for den dagen sydde jomfru Maria klutene til Jesusbarnet. Andredagen skulle tjenerne ha fri for å gå heim til foreldra sine.

Trettendedagskvelden, som var kvelden før trettendedagen brente en helligtrekongerslys (trearma lys). For mange var jula slutt trettendedagen, men oftest vart det ikke regna full hverdag før etter tjuendedagen. Men da var jula slutt for alvor, og mange åt rømgraut denne dagen.

I Østerdalen vart det sagt at hvis det er mye stjerner å sjå på himmelen om julekvelden, så skulle det bli et godt molteår. Likeså varsler småsnø og rim i skogen på julekvelden et godt år. Og så heter det at slik som snøen eller rimet bøyer kvisten på juledagen, slik skal kornet bøye strået om høsten etter. Det samme ligger i at en stor snøvinter varsler god sommer, for slik som snøfonnene er om vinteren, slik blir kornkastene sommeren etter. Og i Østerdalen er det et godt tegn hvis juleveiene snør igjen, for det vil gi en fin vinter med snø og passe kulde.

På Tynset bør du holde deg innadørs på Barnedagen, 28. desember, for møter du mange kvinnfolk ute, så blir det regn!

I Østerdalen het det også at slik været er juledagen skal det bli nyttårsdagen.

I Alvdal sa de at hvis sola skein på furuleggene så de stod røde som blod siste dagen i året, så skulle det bli krig i året som kom.

I Østerdalen betydde det ulykke å få besøk av jenter eller damer nyttårsdagen. Men en mørkhåret gutt eller mann betydde hell og lykke resten av året.

En kald og klar januar var merke på en god sommer. Men trettendedagen skulle derimot være god, for i Alvdal het det at trettendedags tøy er godt som tretten lass høy! Noen sa også at været på trettendedagen skulle holde seg i 13 uker.

Les litt generelt om primstaven og merkedagene her.

Les mer om primstaven fra Vingelen her.