- 1/1
Bebyggelsen på garden Nordre Husan ble fredet i 1941 og etter en langvarig restaurering ble Husantunet åpnet som museum i 1958.
I følge arkitekt Halvor Vreim hos Riksantikvaren, er Husantunet en av landets best bevarte antikvariske gårdstun.
To-tun: Tunet er et veldig klart eksempel på et såkalt to-tun, en tuntype som dominerte i Nord-Østerdalen fram til ca. 1850, men etter dette avløst av firkanttun.
Særtrekk ved bebyggelsen: Det er i alt atten hus med hver sin funksjon. Hus med lignende funksjoner er plassert i nærheten av hverandre. Bolighus og bryggerhus er samlet nær vannkilden – mens uthusa er samlet lenger nord, med høylåve for hvert dyreslag.
Sommer og vinterstue: Mange syntes det er rart med to bolighus på samme gard, men dette hadde sine grunner. Det var enklere hushold om sommeren. Vinterstua ble vasket og golvet malt. Det kan kort nevnes at sommerstua hadde delt inngangsdør, slik at de kunne ha den øvre døra åpen med oversikt over tunet og mens den nedre delen var lukket, holdt de dyr ute. Vinterstua hadde helt dørblad.
Tunet ligger flott til på en avsats over Glomma med god utsikt over bygda, og er i dag et unikt samlingspunkt i Alvdal, med ulike arrangement sommerstid.
Kildene forteller om Husanfolket
De siste som drev gården på Husantunet var søsknene Peder, Esten, Ragnhild og Marit. Dette var en ganske uvanlig ordning.
Du kan lære mer om søsknene Peder, Esten, Ragnhild og Marit ved å klikke på lydfilen.
Lydfil som tekst
I femti år, fra 1865 til 1915, ble folket på Husan registrert. Tre generasjoner av samme slekt bodde på Husan i denne perioden, men den siste generasjonen, som bestod av fire søken, drev Husan sammen til de gikk bort. Det er vanlig å kunne følge tre generasjoner på en går, men heller uvanlig å følge fire søsken gjennom deres voksne liv på et gårdsbruk, slik som her på Husan. Vanligvis reiste ungene fra gården etter konfirmasjonen for å ta tjeneste og etter hvert stifte familie. Nå var det Peder Estensen som var bruker, men ettersom hverken han eller søsknene Esten eller Ragnhild giftet seg, var det en praktisk ordning for dem alle at de delt hus, arbeid og mat. Den fjerde av søsknene, Marit, bodde også på Husan sammen med mannen sin Ole Arnesen. Hvorfor hadde de ikke et annet hus et annet sted i bygda? Forklaringen er nok at det var bruk for dem på Husan. For hverken Peder eller Esten skal ha vært noen arbeidsjern. Bygdeboka forteller: «Det gjekk på hengen og slengen med altihop og dem vart aller ferdig med arbe tel rett tid. Da skulle vøre gjort i før vikkun det, eller i de vikkun føre, sa Esten når han var for sent ute».
Mange forandringer skjer med slekt og arbeidsfolk på en gård i løpet av femti år. I tillegg til de du har hørt om, bodde gamlemor Ingeborg Toresdatter der sammen med Marit og Ole. Og i 1866 fødte Marit ei lita jente som fikk navnet Anna. Men gleden ble fort til sorg da vesle Anna dør samme dag som hun blir født. Det var ikke uvanlig å følge en unge til graven, men de hadde en sterk gudstro og det hjalp dem videre. Gamlemor Ingeborg overlevde to av ungene sine og ble 91 år gammel.
Last ned PDF og les mer om Husantunet, eller åpne fila her på siden.
Finn veien til Husantunet
Klikk den røde markøren for å finne veien fra der du er med Google Maps.
-
Husantunet
Vis veiBebyggelsen på garden Nordre Husan ble fredet i 1941 og etter en langvarig restaurering ble Husantunet åpnet som museum i 1958. I følge arkitekt Halvor Vreim hos Riksantikvaren, er Husantunet en av landets best bevarte antikvariske gårdstun. To-tun: Tunet er et veldig klart eksempel på et såkalt to-tun, en tuntype som dominerte i Nord-Østerdalen fram til ca. 1850, men etter dette avløst av firkanttun.
