Sommerhus og vinterhus

Ved å klikke på lydfilen kan du lære mer om sommer- og vinterhuset.

Sommerhus og vinterhus

Lydfil som tekst
Sommeren var kjærkommen i juni, etter de siste snøfallene i maidagene. Håpet var en varm og fruktbar sommer. På Husantunet finner du to bolighus: en sommer og en vinterbolig. Dette her er typiske østerdalsstuer med en påbygd gang. Rundt 1850 kom en mann gående oppover dalførene i Norge. Det var kulturforskeren Eilert Sundt. Han reise på statsstipend og studerte allmuesfolk og den fattigste og råeste klasse, i tillegg til byggeskikk. Han kalte denne typen stue for den akerhusiske stue. Det var fordi han så på reisen sine at de var utbredt utover hele det gamle Akerhus stift. I 1862 skriver han: «I stedet for stuebygning eller hovedbygning eller våningshus siger bonden selv gjerne slett og rett stuen. Hele huset er nemlig bygget for selve stuens skyld. Dette værelset som i bondens gammeldagse husholdning er at akte for en hel bolig. På en gang kjøkken, soveværelse, arbeidsrom, dagligstue og storstue. Mang en bonde er født i denne samme stue hvor han nu sitter i høysetet i bordenden, samlet med sitt husfolk ved måltidene eller til husandakt. Her feirede han sin bryllupsfest og her står nu hans barns vugge.»

I slike stuer hadde alt inventar sin faste plass. Går du gjennom gangen i sommerstua på Husan, kommer du rett inn i stuerommet. Matskapet står til høyre for deg, til venstre står fremskapet som lagrer utstyr til matlaging og selve måltidet. Ved siden av fremskapet står spisebordet der han far selv satt i høysetet ved enden av bordet. Han far kunne se diagonalt over stua, rett inn i grøtsteinsmuren. Det vil si peisen av kleberstein. Soverommet, eller det som kalles kloven, er skilt fra stua med en plankevegg med en stor åpning i. Over kloven var det vanlig å lage en liten hems, såkalt remn for ekstra sengeplasser. Ellers er det ingen himling eller hems i stuerommet. Byggeteknikken er laftet tømmer med tradisjonelt åstak. Ser du på gavlveggen på en av stuene, stikker det ut to slingner. Dette er to gjennomgående stokker som har vært praktiske å henge fra seg ting på inne i stuerommet. Konstruksjonsmessig vet vi ikke om de hadde noenbetydning.

Sommerstua og vintersua på Husantunet er nesten helt like både innvendig og utvendig, bortsett fra ar vinterboligen har flere vinduer og sommerstua har delt ytterdør. Om vinteren trengte de lys, og unnet seg flere vinduer. Om sommeren ga de lange sommerdagene nok arbeidslys. Bruken av sommerstua og vinterstua skiftet i takt med sæterdriften. Rundt Sankthans var tiden inne for å dra til sæters. Samtidig flyttet familien over i sommerstua. Fordi sommerstua og vinterstua er såpass like, undres vi ennå i dag over denne skikken. Hvorfor er det ikke større forskjell på disse to stuene? Hvorfor flytte over til en stue som er nesten lik? Vi vet egentlig ikke helt hvorfor, men man kan tenke seg at en vinter med en familie under samme tak samler mye skitt og lort og behovet for å vaske ble etter hvert påtrengende. Vi vet også at kontrasten mellom sommer og vinter er stor her i Nord-Østerdalen og denne må ha kjentes ekstra tydelig i et tradisjonelt bondesamfunn. Da var folk i daglig kontakt med jorden, husdyr, skogen, avlingen, vannet og de skiftende værforholdene.