Dag 6 28. august

Det virker som om varmen har gjort retur og i kjøkkenhagen er det sol og deilig varme tross sent august. Khavanin smiler og uttrykker stor glede over alle blomstene. I hagen har det eksplodert med salater, spinat, gulrot og mangold. Det er et deilig syn å se at vi får lønn for strevet.

Fortsatt er det luking som må gjøres, men vassarva må vente – vi trenger å få øvd mer på norsk. Ved et bord under et av de enorme furutrærne i Museumsparken setter vi oss ned og finner frem regla vår og starter å repetere. Daniela kommer med sin (endelig) sovende sønn i barnevogna. Som enhver småbarnsmor vet, gjelder det nå å få utnyttet tiden godt mens poden er i drømmeland. Vi sprer kortene utover bordet og finner frem ordene. Vi øver på verb, substantiv og de ulike vokalene. Ø er en fryktelig vanskelig lyd når den står alene, men betraktelig lettere å uttale når den kommer inni ord – kjøøøøøkenhagen.

Vi tar oss god tid. I stillheten under treet tar vi oss tid til å snakke sammen. Ingen hasteløsninger på engelsk. Vi tar oss tid til å se på ordene. Tid til å trene på lydene. Tid til å bli kjent. Tid til å le. Tid til å ha det fint i lag. Først når ordet «trillebår» begynner å sitte, tar vi en tur i hagen for å luke. Safia og jeg, Gunhild, blir stående og snakke om hvordan man på mangolden spiser stilken, mens man på beten spiser rota. «Soba! Soba!» sier Safia opprømt, men jeg og blir stående i lettere fortvilelse over å skjønne at hun vil si noe bra, men er helt i det blå om det kan være for noe. «Damene sier til meg: soba, soba!» prøver hun igjen. Så slår det meg; SUPER! Det er supert! Ja, samtaler i kjøkkenhagen er virkelig supert!

Dagens beste ord: «trillebår» og «venn».

  • 1/2
  • 2/2