Lengste taubana

Da gruvedrifta kom i gang att i Folldal aller først på 1900-tallet, var det taubane og jernbane som vart løsninga for transport av kisen – taubane til Alvdal, og jernbane videre. Taubana som vart bygd fra gruveanlegget i Folldal til Rørosbana i Alvdal i 1906, var da verdens nest lengste.
     Da det engelske selskapet The Foldal Copper & Sulphur Co. Ltd. vart stifta først på 1906 og beslutninga om å satse var tatt, måtte en raskt komme i gang med planlegginga av både kraftutbygging og taubanebygging. Elektrisk drevet taubane var en etter tida effektiv transportmåte, og ei taubane kunne bygges relativt uavhengig av terrenget – over myrer, fjellpartier og dalsøkk.
     Allerede våren 1906 vart det inngått avtale om leie av vasskraft i Einunnfossen, avtaler med grunneierne om framføring av kraftlinjer både til Verksområdet og til taubanestasjonene, og likeså avtaler med grunneierne om tillatelse til bygging av taubana.
     Taubaneprosjektet var det firmaet J. Pohlig i Köln i Tyskland som stod bak, med den norske ingeniøren Gunnar Thorkildsen som ansvarlig for prosjektet. Han var til stede i Alvdal og Folldal i hvert fall under mye av bygginga. Tegninger fra Pohlig er datert på våren 1906, og bygginga pågikk utover sommeren og høsten. Den vart prøvekjørt i desember, og kom i ordinær drift fra 30. januar 1907.
     Taubane 1, som vart navnet på taubana fra Folldal til Alvdal, var på 34.170 meter. Bana bestod av fire snorbeine sløyfer: Folldal – Grimsmoen, Grimsmoen – Reinslia, Reinslia – Vinkel 1, og Vinkel 1 – Alvdal. I tillegg til endestasjonene, så var det altså taubanestasjoner på Grimsmoen, Reinslia og Vinkel 1 i Høstdalen, der bana vinkla noe, samt Sagbekken, som var en hjelpemotor der bana skulle opp mange høgdemeter fra Grimsa til Reinslia. Taubana bestod av om lag 333 bukker av forskjellig høgde, med en bærekabel øverst, som kibbene gikk på med et dobbelt hjulsett, og ei trekkline som kibbene vart festa til med ei låsearm. Det var godt og vel 800 kibber til sammen på bana, og disse gjorde unna turen til Alvdal og tilbake til utlastinga på Folldal på omkring 7 timer. Hver kibb hadde ei lastekapasitet på omkring 330-350 kilogram. Det var altså en kapasitet på over 300 tonn på et åttetimers skift.
     Vi skal komme tilbake til mer om taubana, men her kan du sjå på en sterkt sammenpressa profil av hele Taubane 1 fra utlastinga på Folldal Verk til høgre, og til endestasjonen på Alvdal, der kisen vart lasta over på jernbane for videre transport.

  • FV-356.JPG