Andre besøkssteder Os

  • 2012-13_020.jpg
    1/4
    Håmmålvoll stoppested
  • 115338.jpg
    2/4
    Brufossen kraftverk
  • MIN.123760D.JPG
    3/4
    Kverna i Rødbekken, Narjordet
  • min145609.JPG
    4/4
    Utistu Nordvang i Dalsbygda

Brofoss kraftverk

I 1914 startet et interesseselskap i Mosengen planleggingen av nytt elektrisitetsverk. Til Jul i 1915 var anlegget ferdig og ble tatt i bruk. Maskinene startet 17. desember, og abonnentene fikk strøm den 18. desember 1915. I sine velmaktsdager produserte e-verket 30.000 kw/t i året. Ikke mye, men nok til lys og strøm i grenda. Som en kuriositet kan nevnes av strømavgiften ble betalt pr lampepunkt med kr 2,50 pr år. Det var dessuten ikke lov å ha større pære enn 25 W. Da Nord-Østerdal kraftlag koplet seg på strømnettet i 1955/56 fortsatte turbinene i Brofossen å levere strøm til sagbruket rett over elva fram til først på 70-tallet.

Håmmålvoll stoppested

Det gamle jernbanestoppestedet på Håmmålvold ble reddet fra riving på slutten av 1980-tallet, da NSB var i gang med sanering av flere jernbanebygninger. Os museum overtok stoppestedet, restaurerte det og innlemmet huset i samlinga. Bygningen er i sveitserstil og ble reist i 1915.

Kvernhuset ved Røbekken i Narjordet

Kvernhuset er det eneste bevarte i kommunen. Huset ble satt opp i 1850-åra og ble benyttet av flere garder i Narjordet. Kverna ble brukt om våren når det var mye vatn i bekken. Inskripsjoner på døra fortelle om dette. Først på 1950-tallet ble huset kjøpt av Rørosmuseet og havnet ved Doktortjønna på Røros. I 1984 ble kverna tilbakeført til sin opprinnelige plass ved Røbekken.

Utistu Nordvang i Dalsbygda

Garden Utistu øverst i Dalsbygda er et usedvanlig godt bevart firkanttun fra midten av 1800-tallet, komplett med alle inn- og uthus bevart, og med innredning i husene. Garden er fredet sammen med setra fra omtrent samme tid, fordi gardsdrift med mjølkeproduksjon i dette området henger uløselig sammen med en intens utnyttelse av utmarksressursene. 

Gardsanlegget på Utistu er et meget godt eksempel påhvordan tunene i Nord-Østerdal, i løpet av annen halvdelav 1800-tallet, skiftet karakter fra å bestå av mange spredte og spesialiserte bygninger til å bestå av færre bygninger der flere funksjoner ble samlet under samme tak i tette og tildels lukkede firkanttun. Hensikten bak endringene i tundannelsen finner en dels i den generelle trenden i retning av å modernisere og effektivisere norsk landbruk på 1800-tallet, og dels i at det under de barske klimaforholdene i Nord-Østerdal var hensiktsmessig å organisere tunene slik at rommet mellombygningene ble mest mulig skjermet fra det barske værlaget.Utistu er i dag det best bevarte og mest konsekvent utformede.

Ble fredet i desember 2012, sammen med seteranlegget Utistuvollen.